Gjesteskribent

FrPs 1. nestleder Sylvi Listhaug vekket stor begeistring blant delegatene på FrPs landsmøte lørdag 4. mai. Hennes tale var klart bedre enn Sivs landsmøtetale dagen i forveien. Der Siv Jensen brukte teleprompter og fremsto som bundet, hadde Sylvi hadde tatt på seg korset og talte til hjertet til de som var til stede.

Det Sylvi tok opp i sin tale, var i første rekke konsentrert om det som var hennes nye ansvarsområde i regjeringen som eldre- og folkehelseminister. Hun la vekt på at folk måtte tas på alvor og slippe å kjempe mot et kommunalt byråkrati.

Særlig nevnte hun de som er rammet av ALS, som det ikke finnes behandling mot. De skal få lov til å tilbringe den tid de har igjen med familien, uten at de selv eller de pårørende skal bruke tid på å få den hjelpen de trenger. Alle skal være trygge på at dersom behovet oppstår, så skal hjelpen være der.

Men det som åpenbart er hennes hjertesak, er eldreomsorgen. Hun nevnte spesielt problemet med underernæring hos de eldre og hvordan man skulle sikre seg at de eldre får i seg nok næringsrik mat. Problemet her mente hun lå i nedleggelsen av de lokale kjøkken på aldres- og sykehjemmene. Mat som kommer plastpakket fra et sentralkjøkken, holder ikke god nok kvalitet – hun karakteriserte noe av det som oppkast. Og her kom det en budsjettlekkasje som norske kommuner bør notere: Det vil bli satt av penger i revidert statsbudsjett til å støtte bygging av kjøkken på de kommunale alders- og sykehjemmene. Ordningen skal bestå i at staten betaler 50 % av kostnadene og kommunen resten. Hvor mye som blir satt av til dette, ble ikke sagt, men her er det nok først til mølla, slik at kommunene nå må kjenne sin besøkelsestid.

Avslutningsvis gjentok Sylvi Listhaug forslaget om å slutte å ta imot kvoteflyktninger, og i stedet bruke pengene på folk der de er. Å ta imot 1000 kvoteflyktninger koster Norge 1 milliard kroner i året. Til sammenligning koster det FN 200 millioner kroner å drive en flyktningeleir i Sudan med 180.000 flyktninger, og FN har problemer med å finansiere driften av leiren. Her ville Sylvi Listhaug heller bruke pengene på de mange, og ikke de få.

Det er vanskelig å være uenig i dette, men Sylvi Listhaug nevnte ikke det som Norge ikke har innflytelse over: de som bare kommer og som søker asyl, uten å ha med seg pass eller annen legitimasjon. En asylsøker koster like mye – eller mer – enn en kvoteflyktning. Det som er viktig, er derfor å stoppe disse fra å reise til Norge, bite seg fast og håpe at de etter hvert får varig opphold. Hva FrP ønsket å gjøre med det, ble ikke berørt, noe i hvert fall denne gjesteskribenten savnet. Sikkert mange andre også.

Selv om Sylvi Listhaug i regjering nok er noe mer moderat enn Sylvi Listhaug utenfor regjering, kan det ikke ha vært greit å være Siv Jensen å sitte å høre på, for det hun hørte var hennes egen etterfølger.

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her