Gjesteskribent

Soheila Fors. Foto: Facebook.

Enhver invasjon begynner med en propaganda­krig. Lenge før invasjonen og makt­over­tagelsen begynner en bølge av ideologisk krig­føring. I denne propa­ganda­krigen frem­stilles angriperne som de høyt­stående og de som skal angripes, som under­menneske­lige, umoralske, kriminelle, aggressive, utsugere – ja, velg selv!

Samtidig sendes demoral­iserende propa­ganda over fronten. Budskapet man vil få de angrepne til å tro på og spre videre, er at «all motstand er meningsløs«, «vi har allerede mistet landet», «de har allerede tatt over» og så videre.

Den mest fordekte propa­gandaen består i å infiltrere landet med nytale, der ord finnes opp eller gis helt andre betydninger. Hvis du vil vite hvordan det fungerer, skal du lese George Orwells bok «1984».

I nytalen som anvendes i angrepet på Sverige, står to ord sentralt. Det første er nyordet «islamo­fobi». Det ble myntet i Paris på 1960-tallet, da Khomeinis sjef­ideolog smidde den totalitære islamismen sammen med venstre­ideologier.

La oss plukke ordet fra hverandre:

En fobi er en «sterk opplevelse av redsel, sterkt ubehag, skrekk … i blant uten saklig grunn» (Wikipedia). Ordet tegner et bilde der mennesker har fobi mot alle muslimer, og der disse menneskene er intolerante. Dette er naturligvis løgnen i nyordets kjerne. De fleste vet i dag at det er forskjell på islam og islamisme, mellom en tro og et totalitært politisk system.

Hundretusener av muslimer i Sverige er vitner til islamismens agenda. Disse innflytterne til landet har lært svenskene forskjellen på islam og islamisme, og dessuten lært dem at folks uro for islamismen har en saklig grunn, at uroen for islamismen er godt underbygget av historiske erfaringer. Vi innvandrere vet hva vi snakker om. Vi vet hva islamistene vil.

Islamister er ulver som gjemmer seg i en saueflokk av vanlige muslimer. De elsker at vi skjærer alle over én kam, at vi generaliserer, å få gjemme seg under islam bak de hyggelige naboene våre som passer jobben, kilde­sorterer og lar andre leve som de vil. Ikke gi dem den muligheten! Hvis vi nå er nødt til å ha dette nyordet, så la oss gjøre det om til «islamismefobi». Det er nemlig hva det handler om.

Det neste nyordet er «rasisme». Rasisme handler om å tilskrive mennesker visse egenskaper og visse fore­stillinger ut fra deres opphav. I nytalen vinkes rasismen til å handle om motstand mot islamismen. Aller farligst er det når de som kaller motstand mot islamismen for rasisme, samtidig setter grupper opp mot grupper og tilskriver folk visse egenskaper og fore­stillinger ut fra opphav – og dermed gir seg hen til rasisme! Ingen akrobater klarer den øvelsen!

Kjære svenske! Ikke la deg lure så lett! Islam er en global religion, ikke en rase. De er ikke rasist fordi du er imot islamismen. Du er bare imot undertrykkelse og for frihet. Det å være for menneske­rettig­heter er ikke å være snever­synt. Det er å være menneskelig.

Hvis de tar språket ditt, tar de tankene dine med det samme.

 

Soheila Fors er en iransk-svensk skribent og kvinne­retts­forkjemper. Teksten ble først offentlig­gjort på Facebook, og er gjengitt med forfatter­innens vennlige tillatelse.