Kommentar

Det har vært klaget på justisministre fra FrP. Men å få en FrP’er til å stå på podiet og gå god for en handlingsplan mot muslimhat, må være et politisk kupp. Denne paraden kan bare ha skjedd på Ernas kommando. Det ble nok et ydmykende nederlag for FrP. Billedtekst: Justisminister Jøran Kallmyr, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande og utviklingsminister Dag Inge Ulstein under presentasjonen der regjeringen trapper opp arbeidet mot diskriminering og hat mot muslimer. Foto: Vidar Ruud/Scanpix

Datoen 22. august 2019 var nok en merkedag i Norges drift mot islamisering. Kunngjøringen av en handlingsplan mot hat, diskriminering og rasisme mot muslimer er et foreløpig lavmål. Det er kulminasjonen på en lang utvikling, og det er viktig å ha det historiske perspektiv for øye, for å forstå hvor fort dette går.

Hege Storhaug har ofte sagt: -Det går så fort! Vi sitter på et ekspresstog og det spiller ingen rolle om det er Erna eller Jonas som fører toget.

Likevel er det bare noen dager siden NRK igjen spurte Siv Jensen – det var like etter Bærum-angrepet – om hun ville beklage bruken av ordet snikislamisering.

NRK kan gjøre dette fordi de driver uhemmet propaganda for islamisering og kan gjøre det i trygg forsvissning om at ingen andre medier vil stille dem til ansvar.

Det oppstår en avstand mellom folk og ledere som jeg aldri har opplevet maken til. EF-striden var bitter, men ikke i nærheten av dette. Og likevel later politikerne som om alt er normalt. Hvis det er noe som skurrer så er det nordmenns holdning til islam og muslimer.

Du kan si at du er drittlei av å høre om disse temaene. Det er vi også. Men de forsvinner ikke. De er rundt oss på alle kanter og mediene pumper ut propaganda 24/7.

Torsdag hørte jeg en insider i helsevesenet fortellet at det er mye større forekomst av depresjon  blant norsk ungdom enn blant muslimsk.

Hvis du gjør problemene store nok vil folk utvikle strategier for å tilpasse seg slik at det oppleves minst mulig konfliktfylt. Mange uvikler en slags bedøvende, sløvende holdning hvor «ting er greit» og «la oss ikke snakke om de vanskelige tingene». Det er du som er problemet hvis du gjør det.

Aggresjonen vendes innover. Den enkelte får overlatt hele tyngden av samfunnsutviklingen og det skal en meget sterk rygg til for å bære denne vekten.

La oss ta et klipp fra siste døgnet:

Ny eksplosjon i Sverige. Denne gang i Solna og det skjedde i natt:

Räddningstjänst och polis larmades under natten till fredagen till Solna efter en kraftig explosion i ett gatukök.

– Vi har fått in samtal från Djursholm till Norrtull så det har varit en ordentlig smäll, säger Ola Österling, talesperson vid polisen.

Ett 30-tal brandmän och nationella bombstyrkan är på plats.

Flera vägar är under fredagsmorgonen avstängda i samband med händelsen. Även en förskola kommer hålla stängt under dagen.

Samtidig meldes det at den italienske øya Lampedusa er full.

Jene knapp hundert Migranten, die zuletzt nach einem tagelangen Nervenkrieg zwischen der italienischen Regierung und der spanischen Flüchtlingshilfsorganisation Proactiva Open Arms doch noch Lampedusa betreten durften, haben die Situation auf der kleinen Mittelmeerinsel verschärft. Bürgermeister Salvatore Martello zeigte sich am Donnerstag besorgt: „Das Aufnahmezentrum ist schon überfüllt.“ Mit der Ocean Viking wartet aber bereits das nächste Rettungsschiff mit über 300 Migranten an Bord (siehe Video oben).

Etter en lang nervekrig mellom Proactiva Open Arms og Roma, kunne hundre migranter gå i land på den lille øya. Som nå er full. Borgermester Salvatore Martello uttrykte torsdag bekymring: Mottakssenteret er sprengt. Men Ocean Viking ligger og venter med over 300 migranter om bord.

Norske medier viser aldri problemene, hverken lokalt, på øyer som Lampedusa eller Lesbos, nasjonalt eller kontinentalt. Hvis noe er overfylt er det alltid vår skyld. Vi må hente ut flere og overføre dem til fastlandet. Det kommer aldri på tale å spørre om det ikke er våre samfunn som fullstendig endrer karakter.

Rett oppunder jul i 2008 la justisminister Knut Storberget frem et forslag: Blasfemiparagrafen skulle oppheves. I stedet skulle man utvide rasismeparagrafen til å omfatte «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn». Det fremgikk klart av forarbeidet til lovteksten at den var utarbeidet med tanke på nye grupper. Da folk fikk summet seg, reiste det seg en protestbølge og Storberget måtte trekke forslaget.

Kjente stemmer som Ingvar Ambjørnsen, Anne B. Ragde, Kristin Mile, Aslak Nore og Francis Sejersted er blant de 3700 som hittil har signert oppropet mot regjeringens forslag til ny rasismeparagraf.

Vil det samme skje med den nye handlingsplanen som har samme formål? Neppe.

Da fatawen mot Rushdie kom, var det mange på venstresiden som reagerte og oppbakningen om Rushdie var stor. Folk ble sjokkert over hvor mange muslimer som gikk gjennom Oslos gater og turde å stå frem på TV og si de ønsket Rushdie drept. Noen kunne tenke seg å utføre oppdraget selv.

Men da karikaturstriden i Danmark blusset opp, i 2005/06 var det en helt annen konstellasjon: Nå stilte ikke lenger kulturvenstre opp. De hadde forlatt ytringsfrihetens skanse. Noen hadde gått i indre eksil, andre hadde blitt islam-apologeter.

Theo van Gogh ble drept av en islamist 4. november 2004, men leder av Islamsk Råd Norge, Zahid Mukhtar, klarte ikke fordømme drapet da han ble spurt på direkten av programleder Hans-Wilhelm Steinfeld.

Steinfeld tok det nærmest som en selvfølge at han tok avstand, men svaret uteble. Det ble en laang pause, og Steinfeld trodde ikke sine egne ører og måtte si: – Vil du ikke ta avstand fra et politisk drap?

Bøllene som ikke gidder spille lenger (Her var det mye informasjon om forrige leder, Mehtab Afsar, som mediene har «glemt».)

Negativ informasjon gjemmes vekk og nå sensureres det også, både av medier og av Big Tech. Den aktive sensuren markerer et nytt steg.

Parallelt får vi handlingsplan mot hat og diskriminering mot muslimer. Talsmenn som Abid Raja hadde krevd handlingsplan mot islamofobi. Den er viktigere. Det er religionen de vil ha beskyttet. Men vil det være noen forskjell i praksis? Muslimer vil oppfattet at det er både de og troen som nå nyter spesiell beskyttelse og slik ordlegger også politikere og ombud seg.

Kronprins Haakon prøver forgjeves å håndhilse på Sriha da han besøker den terrorrammede moské åal-Noor Islamic Center på Skui i Bærum. Blodflekker og kulehull er synlige etter skyting og basketaket da Phillip Manshaus tok seg inn i moskëen.Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det skjedde to ting i går som viser hva dette handler om: Kronprins Haakon var på besøk i Al-Noor Islamic Center. Men ting gikk ikke helt etter planen. Da Haakon ville hilse på de hijabkledte jentene, ble han stående med en utstrakt hånd i løse lufta.

Det samme skjedde da leder av utenrikskomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap) møtte Irans utenriksminister Javad Zarif på Stortinget. Huitfeldt presterte å si at hun ikke ville mene noe om «deres omgangsformer».

– Det er ikke min oppgave å kommentere deres omgangsformer, sier hun.

Leder Anniken Huitfeldt og nestlederne Michael Tetzschner og Christian Tybring-Gjedde i Stortingets utenriks- og forsvarskomité møter utenriksminister Javad Zarif under hans besøk i Norge. Han ville ikke håndhilse på Anniken Huitfeldt. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Hun føyer seg etter deres omgangsformer når hun er i Iran, og bøyer seg for «deres» også når Zarif er gjest i Norge. Stort tydeligere kan ikke et knefall for islam illustreres. Huitfeldt smiler og legger hendene mot brystet og Zarif gjør det samme. Ansiktene til Mikael Tetzschner og Christian Tybing-Gjedde forteller at det ikke var noe lystelig ved situasjonen. En norsk toppolitiker underkaster seg i vår egen nasjonalforsamling.

Stort tydeligere kan ikke knefallet for islam illustreres. I Bærum var det «norske» muslimer. I Stortinget en representant for et rent teokrati.

Dette skjedde samme dag som fire statsråder fremla vedtaket om en handlingsplan mot hat og diskriminering mot muslimer.

Torsdag 22. august var en mørk dag for Norge.

 

 

Du bør lese Hamad for å forstå radikaliseringen som har pågått i snart 100 år.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Hvis du vil forstå hvor Europa befinner seg, bør du lese:

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!

Den boken som med profetisk klarsyn allerede i 1973 forutså hva som ville skje, var denne:

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.

Hvis du ønsker at Document skal fylle rollen som pustehull, bør du støtte oss:

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.