Tavle

Fra 22/7 husker vi at Anders Behring Breivik ble fremstilt som en «kristen undamentalist». Det var visepolitimester Roger Andresen som allerede fredag kveld den 22. juli brukte disse begrepene.

Nå gjenfinner vi noe av den samme typetegningen i fremstillingen av Manshaus. Stikkordene «hvit nordmann», som ble brukt øyeblikkelig.

VG har snakket med en medelev på folkehøgskolen hvor Manshaus var elev sist vinter. De forteller at de ble bekymret over uttalelser han kom med. Problemet med å vurdere slike reaksjoner er at man må vite hva slags briller de er sett gjennom. Noen mennesker blir veldig lett alarmert.

Men nevnte lærerer som eleven kontaktet sier selv i dag at han ikke ville kalt det en bekymringsmelding, men en tilbakemelding.

VGs språk er svært upresist:

Blant annet skal han ha begynt å uttrykke innvandrings- og kvinnefiendtlige holdninger i diskusjoner med medelever.

– Han mente at det bare var hvite nordmenn som skulle bo i Norge og at ingen andre hørte til her. Han synes det var en synd å blande raser.

Kvinnen forteller at mannen også ble kristen og begynte å lese bibelen i løpet av skoleåret, og at han ofte satt på biblioteket.

– Jeg tror det at han leste bibelen forverret ting, for han ble helt oppslukt av den og forsvant mer og mer inn i en slags boble.

Hvorfor skulle det å lese Bibelen forverre ting? For å kunne bedømme en slik uttalelse må man vite noe om elevens forhold til kristendommen. Det skjer aldri i norsk presse.

Artikkelen rommer en viktig konkret opplysning:

Hun sier også at siktede på et tidspunkt sa at han vurderte å melde seg inn i den nynazistiske organisasjonen Nordfront.

– Da sa vi «det mener du ikke», og han svarte: «nei, jeg mener kanskje ikke det, men jeg synes de har mange gode poenger».

En ungdom som vurderer å melde seg inn i Nordfront er ute på farlige veier.

VG bruker i tittel og ingress flertallsform, det lyder mer overbevisende, men intervjuet gjelder en elev. Tok eleven kontakt med VG?

Inspektøren/læreren som ble kontaktet er mer tilbakeholden:

– Jeg vil kalle det en tilbakemelding, ikke en bekymringsmelding, sier inspektøren om den aktuelle samtalen.

Rutinen er at skolen snakker med vedkommende elev. Det har nok skjedd i dette tilfellet også. Men skolen virker ikke å ha foretatt seg.

Hvis mediene vil ha oss til å forstå radikalisering må de nyansere begrepene.

 

Medelever var bekymret for siktedes holdninger: – Jeg skjønte at noe sånt kunne skje
Tidligere medelever av Philip Manshaus (21), som er terrorsiktet etter skyteepisoden i Bærum, varslet folkehøyskolen fordi de var bekymret for 21-åringens ekstreme holdninger.

«Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!