Sakset/Fra hofta

Menigheten i Al-Noor Islamic Centre i Bærum samlet til Eid på Thon hotel i Sandvika. Fra venstre Abid Raja, ordfører Lisbeth Hammer Krogg, Erna Solberg og Jan Tore Sanner. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

En sinnsforvirret ung mann tar seg inn i en moské i Bærum, rabler «valhall» på veggen før han blir lagt i bakken og tatt hånd om av politiet.

Hjemme har han tatt livet av en ung kvinne.

Vi reagerer på drapet og på angrepet på det isl@mske forsamlingslokalet, som skjer ved inngangen til feiringen av høytiden eid.
Både politiet, som bevæpnes, og frivillige, stiller opp for å beskytte, moskéer og religiøse.

Det er verdt å merke seg den underliggende logikken bak reaksjonene i etterkant fra bl.a. Isl@msk Råd.
Etnisk norske ikke-mus/imer er en trussel mot mus/imer, som disse da må beskyttes mot.
Kritikk av religionen isl@m forårsaker vold mot mus/imer.
Kritikk av innvandringspolitikk forårsaker vold mot mus/imer.

Denne voldsfremmende kritikken må stanses gjennom nasjonale handlingsplaner – les knebling av isl@mkritikk og knebling av kritikk av feilslått innvandringspolitikk.
Slik vil vi få satt en stopper for volden.

At hat mot mus/imer skaper vold mot mus/imer er helt riktig. Akkurat som hat mot vestlige skaper vold mot vestlige.

Men en kan ikke gå til krig mot, og få kneblet legitime debatter og legitim argumentasjon, på bakgrunn av enkelte menneskers hat og vold.

Dersom den marginale gruppen mus/imer i Norge, gjennom Isl@msk Råd, Dagbladet, NRK etc., bruker moské-hendelsen i Bærum for å få innført sanksjoner mot norsk religionskritikk og kritikk av norsk politikk i Norge, vil en sannsynligvis ikke oppnå annet enn økt polarisering, økt forakt og større skiller mellom mus/imer i Norge og ikke-mus/imer.

Hva er vitsen med det?

Burde vi ikke heller se på hva som skaper volden i Norge? Den som ikke bare foregår rettet mot moskéer og synagoger, men også mot mennesker – gjennom ran, drap, voldtekter, voldsangrep og hærverk i hverdagen.
Burde vi ikke stille opp hver dag, og slå ring om og trygge folk – ikke bare i moskéer idag – men hver dag, resten av året, i voldutsatte områder hvor vold og hærverk foregår hver dag?