Gjesteskribent

Stillbilde: stortinget.no

Utenriks­ministeren talte til folket over radioens Nyhetsmorgen den 14. juni 2019. Hun forklarte hovedlinjene i en melding til Stortinget som ikke kan forstås som noe annet enn en nyorientering av norsk utenriks­politikk.

Siden USA svekker inter­nasjonalt samarbeid (eller «går sin egen vei», som program­lederen så upartisk uttrykte det), vil Norge bidra til å styrke inter­nasjonale organisasjoner gjennom tettere bånd til Europa. Det var neppe hennes mening å sende en hyggelig hilsen til president Donald Trump på hans 73-årsdag.

Utenrik­sministeren sa at første­prioritet for norsk utenriks­politikk er å verne om det multi­laterale samarbeidet. Hun sa videre at vi frem til i dag har samarbeidet lett og tett med land vi har delt oppfatninger ned, men at det nå er nødvendig å styrke samarbeidet med land vi er enige med på noen områder og uenige på andre. Hun snakket om EU, Tyskland og den – etter hennes mening – umåtelig viktige EØS-avtalen.

I en bisetning slo utenriks­ministeren samtidig fast at USA er vår fremste allierte. Hun sa at hun også var svært glad for at Tysklands utenriks­minister ville assistere/støtte henne under dagens fremleggelse av meldingen for Stortinget.

Det er ingen tvil om at denne nyorienteringen er en bevegelse bort fra det nordatlantiske samarbeidet som har vært bærebjelken i norsk forsvars- og sikkerhets­politikk siden tilblivelsen av Atlanterhavs­erklæringen fra 1941. Regjeringen setter dermed Norges sikkerhet på spill.

Det er helt klart at Høyre vil forsøke å ro seg ut av denne real­politiske virkelighet ved å hevde at vår sikkerhets­politikk er forankret i forholdet til NATO/USA, mens vår handels­politikk er forankret i forholdet til EU (EØS) og særlig til vår handels­partner Tyskland.

Dette er nøyaktig samme argumentasjon som benyttes i regjeringens forhold til Kina. Regjeringen gjør knefall overfor det under­trykkende og diktatoriske regime i Beijing av handels­politiske grunner, og hevder at dette knefallet for demokratiets argeste konkurrent ikke undergraver vårt forhold til USA.

Dens avstandtagen til USA manifesteres ellers ved at regjeringen ikke akter å øke forsvars­budsjettet til minst 2 % av BNP innen 2024. Konklusjon: Regjeringen er ikke til å stole på hva utenriks- og sikkerhets­politikk angår.

Hver dag arbeider Høyre og Arbeider­partiet jevnt og trutt for å bringe Norge inn i EU. Foranstående må også sees i denne sammenheng. For dem er norsk EU-medlemskap viktigere enn Norges sikkerhet. Her ser vi konturene av en ny stor Ap/H-allianse for å gjennomføre den nyorienteringen i utenriks­politikken som utenriks­ministeren gjør seg til talskvinne for.

Dersom Stortinget vedtar nyorienteringen i utenriks­politikken, blir Stortinget ansvarlig for å undergrave Norges sikkerhet og sette nordmenns trygghet i fare. Vi må håpe at vi slipper å måtte trekke linjene tilbake til 1940.

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her