Sakset/Fra hofta

Ikke akkurat noen god reklame for Kina, men regimet synes ikke å bry seg. 12. juni. Foto: Tyrone Slu/Reuters/Scanpix

Striden om Huawei, handelskrigen med USA og nå kampen om Hongkong, demonstrer at Kina ikke bryr seg om hva verden mener. Det kjører sitt eget løp.

Kina blir tvertom fornærmet hvis utenverdenen våger å mene noe om Kina.

Utenriksdepartementets talsmann ga EU inn så det sang:

– Jeg har sagt mange ganger at Hongkong er et rent internt anliggende for Kina. Intet land, ingen organisasjon og intet individ har noen rett til å blande seg inn i dette, sier Geng Shuang, talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet.

Kina ber EU-siden om å se «objektivt» på saken, vise varsomhet og slutte å blande seg inn, fastholder han.

– Kina gir uttrykk for sin sterke misnøye og resolutte motstand mot de uansvarlige og feilaktige uttalelsene fra EU, sier Geng Shuang.

EU ba onsdag om at demonstrantenes rettigheter må respekteres.

– EU deler mange av de bekymringene som borgere i Hongkong har gitt uttrykk for, fastslo Maja Kocijancic, talsperson for EUs utenrikssjef Federica Mogherini. (NTB)

Men Kina skal ha seg frabedt innblanding. Kina definerer all kritikk som innblanding.

Denne holdningen omsetter Kina i praktisk politikk. Da Kina ble medlem av Verdens handelsorganisasjon trodde omverdenen at Kina nå ville bli en del av det internasjonale handelssamfunnet. Samme med Hongkong: Kina hadde her muligheten til å lære det beste av det frie markedssystemet.

Men Kina er ikke interessert. Det er det som skremmer sivilsamfunnet i Hongkong. Med den nye utleveringsloven vil alle som behandler forhold som angår Kina, risikere Beijings vrede.

 

 

One of the big narratives back in 1997 was that China would learn from Hong Kong. Global executives figured Beijing would, over time, emulate Hong Kong’s rule of law, unfettered capital flows and vibrant free press. Instead of internalizing Hong Kong’s lessons, Beijing is remaking the city in its image.

It’s but the latest China megatrend that the conventional wisdom had wrong. China’s 2001 entry into the World Trade Organization was widely expected to westernize its economy. Instead, China bent the WTO system to its will. The internet was supposed to thrust China into the ranks of democratic powers. Instead, the Communist Party remade cyberspace in its image. Now Hong Kong.

The world’s biggest companies may soon have reason to worry executives will be subjected to the capriciousness of Beijing justice. Businesspeople could indeed be spirited away in the night for political reasons. Corporate offenses, including inadvertent ones, could be applied arbitrarily. No? The vagueness of the extradition bill leaves us guessing.

Might a hedge fund taking a short position on a politically connected company be in harm’s way? What about a researcher publicizing corporate fraud? Or an economist questioning the veracity of Beijing’s economic data in ways officials see as unlawful? That’s the problem – no one really knows.

 

China delivers Hong Kong’s existential moment

Kjøp Christopher Caldwells «Revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.