Sakset/Fra hofta

Oppslutningen om demonstrasjonene i Hongkong er stor. Kan de ha kommet som en overraskelse på Beijing? Er et tilbaketog overhodet en mulig opsjon for Xi Jinping? Foto: Tyrone Slu/Reuters/Scanpix

Da ledelsen i Hongkong onsdag foretok et taktisk tilbaketog og utsatte behandling av utleveringsloven, trappet de opp maktkampen mellom sivilsamfunnet i Hongkong og Beijing.

Demonstrantene, backet av over 1.000 selskaper har vist at de har makt. Det var samme dynamikk som førte til demontrasjonene på Den himmelske freds plass. Verden har nettopp mintes 30-årsdagen for massakren. Kommunistpartiet har ennå ikke klart å bearbeide massakren på studentene.

Nå har en ny sivil protestbevegelse vist at den kan tvinge Hongkongs myndigheter til å ta et steg tilbake.

Hongkongs innbyggere har en frihet de ikke vil miste. Protestene er massive. Det er ingen tvil om at de representerer sivilsamfunnet:

Allerede tirsdag morgen begynte selskaper å kunngjøre streikeplaner som sin protest, og onsdag var det over tusen bedrifter som hadde føyd seg til lista. Flere sjefer i større selskaper har gått ut i sosiale medier med innlegg merket #612strike eller «12. juni streik», for å vise sin solidaritet med aksjonen og flagge at det er greit at deres ansatte ikke møter på jobb onsdag. Andre selskaper, som et av de større busselskapene i byen, oppfordrer til såkalt gå-sakte-aksjon.

Hongkongs fagforeninger har enten oppfordret til streik eller bedt sine medlemmer ta sykedager. (NTB)

Svekket

Sivile protester skal ikke ha makt i det kommunistiske systemet. Hongkongs ledelse har med Beijings øyne vist svakhet.

Allerede tidlig onsdag morgen sto trafikken fast på hovedfartsårene, og i sentrum hersket det kaos i gatene etter at protestaksjonene var i gang i Hongkong. Demonstrantene hadde som varslet omringet lokalene til den lovgivende forsamlingen, der forslaget om den omstridte lovendringen behandles onsdag. Forsamlingen inne i bygningen domineres av Kina-vennlige medlemmer.

Klokka 8 lokal tid hadde flere tusen demonstranter sørget for å fylle og blokkere hovedveiene foran lokalene der den andre høringen av lovforslaget skulle i gang.

Så kom meldingen om at høringen av den kontroversielle lovendringen er utsatt. Den lovgivende forsamlingen kunngjorde bare at høringen vil bli holdt en annen dag, ikke hvilken dato som er aktuell.(NTB)

Myndigheter som gir etter får det røde flagget til å gå opp i Beijing. President Xi Jinping er mer autoritær enn Deng Xiaoping. Alle protester som vinner frem setter hans prestisje på spill. Det kan ikke presidenten på livstid finne seg i.

Avkledd

Men igjen ser vi at regimets største svakhet er at det ikke har kontroll på det sivile samfunn. Når det reiser seg i milliontall stiller det regimet i forlegenhet. Det skulle ikke kunne skje. Nå er spørsmålet hvor stor skaden kan bli og hvordan den begrenses.

Demonstrantene har fått blod på tann. Hvis lokale myndigheter forsøker å lose forslaget om utlevering igjennom i dølgsmål, kan det føre til raseri.

Myndighetene har satt seg selv i en tvangssituasjon: Har de nå å gå på?

Hvis Beijing vil tvinge gjennom full kontroll over Hongkong, må det betale prisen.

Demonstrantene værer seier og deres motivasjon for å ofre seg er blitt større. Det er marerittscenario for Beijing.

Samtidig har Beijing en handelskrig gående med USA, som gjør at Beijing føler de er under angrep.

Et diktatur reagerer ikke alltid rasjonelt. Beijing opplever at boikotten av Huawei er uforskyldt og ser sammensvergelser mot Kinas rett til en plass i solen.

 

 

 

 

Kjøp bokpakken med bestselgerne fra Document Forlag her!