Nytt

Mark Rutte og Thierry Baudet hilser på hverandre før en TV-debatt den 22. mai 2019. Foto: Piroschka van de Wouw / Reuters / Scanpix.

EU-valgene går av stabelen fra i dag og frem til søndag, og først ute denne torsdagen er Storbritannia og Nederland.

Resultatene av de første valgene vil imidlertid ikke bli offentliggjort før valgene i alle de andre EU-statene er unnagjort søndag. Alt tyder likevel på at det blir en vanskelig start på EU-valgene for politikkens establishment i disse to statene rundt Nordsjøen.

Storbritannia

Den verste ørefiken vil bli utdelt i Storbritannia, der Nigel Farages nye Brexit-parti har ligget over 30 prosent på meningsmålingene. The Guardian skriver i dag at gjennomsnittet av fire meningsmålinger tirsdag tilsier 32 prosent, men den høyeste av dem spår hele 37 prosent for Nigel Farages mannskap. Det handler uansett om et massivt opprør fra velgerne mot regjeringens manglende evne til å gjennomføre utmeldingen av EU.

For det konservative partiet ligger EU-valget an til å bli en katastrofal ydmykelse:

The party’s predicted share of the vote has fallen from 20% in mid-April to less than 15% at the time of the local elections to 11%, reflecting deep internal splits and a non-existent campaign. On Wednesday, YouGov put the Tories on a stunningly low 7%.

Heller ikke Labour, som fikk 25,4 prosent ved forrige EU-valg, forventes å gjøre noe spesielt godt valg denne gangen:

Labour was polling in the mid-30s in mid-April, but has been tumbling ever since, from 24% at the time of the local elections on 6 May to 21% on the current rolling average. Those figures are a disappointment for a party leadership that prides itself on campaigning well and exceeding expectations at the ballot box. Some recent YouGov polls put Labour in third place, behind the Liberal Democrats, on as low as 15% or even 13%.

Toryene ender altså i beste fall på fjerdeplass, med mindre de til og med vil se seg forbigått av de grønne.

Jo lenger øyriket somler med å komme seg ut av EU, desto lengre vil altså forsamlingen som pendler mellom Brussel og Strasbourg, måtte holde ut med en kjempestor gruppe av representanter som helst ser nedlagt den institusjonen de er valgt inn i.

Nederland

Også i Nederland kan EU-valget bli sterkest farget av et parti som er imot medlemskap i unionen. Det snaut tre år gamle partiet Forum for Demokrati (FvD), som ledes av den karismatiske Thierry Baudet, gjorde braksuksess ved provinsvalgene i mars, hvor de ble størst i landet med hårfint flere stemmer enn Folkepartiet (VVD) ledet av statsminister Mark Rutte.

Siden har de to ligget jevnt på meningsmålingene, men Baudet kom onsdag svært godt ut av TV-en konfrontasjon med Rutte, hvis regjering også preges av skandalen rundt jukset med asylsøkeres kriminalitet.

FvD er mot Nederlands medlemskap i unionen, kritisk til islam og en forkjemper for Europas kristne sivilisasjon, og må for EU-eliten fremstå som noe i retning populistpartiet fra helvete.

Statsministeren ønsker å gjøre valget til en slags avstemning om EU-medlemskapet. Reuters skriver:

“These elections hinge on the question of whether or not the largest party in the Netherlands is one that wants Nexit,” Rutte said ahead of the vote, referring to the possibility that the Netherlands follow Britain in a vote to leave the EU.

“It would be bad for our security and stability if such a party became the largest (Dutch party) in the European parliament,” he said.

Spørsmålet er hvor mange velgere som lar seg skremme av dette.

Baudet lar seg i stedet inspirere av Trump:

Baudet, who styled himself “the most important intellectual in the Netherlands” in a 2016 tweet, emphasizes “Dutch first” cultural and economic themes. He blames immigration for the decline of Christian, European civilization and wants the Netherlands to leave the European Union.

De to toppolitikerne har ikke spart på den verbale konfekten:

Rutte said Baudet was a naive “Russia-hugger”, as Baudet said he did not think Moscow presents any geopolitical threat to the West.

Baudet compared outgoing European Commission President Juncker to Hitler and Napoleon in their dislike of Russia.

“The power-hungry of Europe legitimize the centralization of power in Brussels because of some great enemy (Russia) and I don’t see it,” he said.

Forholdet den nye høyresiden i Europa har til Russland, vil etter alt å dømme forbli et politisk tema i lang tid fremover, ikke minst i lys av Strache-skandalen.

Ikke desto mindre ligger det an til stor fremgang ved EU-valgene for tilsvarende partier i andre land. I Italia vil Lega ledet av Matteo Salvini bli størst, mens Marine Le Pens parti Rassemblement National (RN) kniver med president Emmanuel Macrons parti La République en Marche! (LREM) om førsteplassen i Frankrike.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!