Sakset/Fra hofta

Så skulle det altså bli Heinz-Christian Strache som fikk den tvilsomme æren av å fremstå som parat til å inngå lyssky avtaler med russerne.

Mens journalisters og etterforskeres lange og nitide undersøkelser av Donald Trump ikke har gitt noen indikasjoner på denslags, simpelthen fordi det ikke er noe å finne der, har man altså lyktes i å filme en slags rykende pistol i hendene på den avtroppende østerrikske visestatsministeren. Det er mange i USA som kunne ha overveid å ofre en kroppsdel eller to for å komme opp med slike beviser på «Russia collusion» mot the Donald.

Straches macho-prat med en vakker russerinne i fylla i 2017 er naturligvis uakseptabel. En toppolitiker kan ikke tillate seg å vise interesse for korrupsjon på et slikt nivå, og slett ikke med Russland. Det virker likevel som om praten aldri avstedkom noen reelle forretninger av det ulovlige slaget. Interessen forble rent verbal. Og dermed spør man seg hvem det egentlig var som brakte Strache ut på glattisen på denne måten.

Kilden til videomaterialet er ukjent for andre enn Der Spiegels og Süddeutsche Zeitungs redaktører, som naturligvis ikke vil røpe den. Der Spiegel skriver også at det er uklart hvem som ønsket å ramme Strache og hvorfor. Hovedpersonen selv mer enn antyder at han var et nøye utvalgt mål for et politisk attentat, som er blitt utført med hemmelige tjenesters hjelp.

Og selv om det ikke rettferdiggjør Straches dumheter, kan jo det godt være sant. Hvor mange er det som kan filme og avlytte en toppolitikers ferievilla uten å gjøre seg bemerket? At de formene for spionasje som Trump er blitt gjenstand for, også er blitt benyttet på andre fremstående nasjonalpopulister, er en veldig nærliggende tanke. Men der oppgaven har vist seg umulig med den amerikanske presidenten, kan den altså ha vært forholdsvis enkel med den østerrikske partilederen.

Et spørsmål som melder seg, er hvor mange representanter for Europas nye høyreside som kunne ha latt seg lokke i det som har visse likhetstrekk med en honningfelle. Strache ville ikke nødvendigvis være den eneste.

Foto: Alexei Druzhinin / Kreml / Sputnik / Reuters / Scanpix.

Grunnen til det er like trist som den er åpenbar: Russland er den nye høyresidens akilleshæl. Svermeriet for Putin som flere høyrepopulister i Europa har drevet med, har da også i lang tid skapt bekymring hos amerikanerne.

Det er lett å forstå argumentene for at samhandelen med Russland ikke alltid trenger å være noen større strategisk trussel, og at den slett ikke er mindre moralsk enn samhandel med andre bandittregimer.

Men det er ikke lett å forstå hvorfor motstand mot EU-føderalisme, masseinnvandring og islam av og til er forbundet med sans for en korrupt og autoritær stat som Putins Russland, som ikke nøler med å bruke mord som virkemiddel mot brysomme personer. Det tyder på et foruroligende fravær av demokratiske instinkter og forståelse for hva Vesten er, og det lar seg vanskelig forene med kritikk av EUs demokratiske underskudd.

Donald Trump opptrer av og til som en slubbert, men det er ingen grunn til å tvile på at han respekterer demokratiet og vil bevare vestlig sivilisasjon. Han leder dessuten et alliert land som utgjør Europas sikkerhetsgaranti.

De som ønsker å bevare et noenlunde gjenkjennelig Europa, bør derfor heller skue til Trumps USA enn til Putins Russland. Strache-saken må tjene til lærdom.

 

Kjøp billetter til Katie Hopkins her