Sakset/Fra hofta

Stillbilde: Falter / Spiegel / Süddeutsche Zeitung / YouTube.

Den direkte årsaken til Heinz-Christian Straches avgang som FPÖ-leder og østerriksk statsråd er naturligvis at det ble kjent hvordan han uomtvistelig erklærte seg villig til å inngå særdeles korrupte avtaler på høyt nivå med en person som han trodde representerte russiske interesser. Hans fall er således selvforskyldt.

Dette forandrer uansett ikke på at noen må ha brukt betydelige ressurser på å lokke Strache inn i en felle. Det er ikke kjent hvem disse noen er, men spørsmålet er åpenbart av stor politisk interesse aldeles uavhengig av Straches eget erkjente feilgrep.

Hovedpersonen selv mener det må ha vært en etterretningstjeneste. Påstanden fremstår som plausibel fordi det ikke er hvem som helst som kan arrangere et slikt setup.

Men hypotesen forsterkes av motsetninger mellom FPÖ og østerriksk etterretning som har vært lite omtalt. Omstendighetene fortjener å belyses fordi de forteller noe om maktbalansen mellom et lands politikere og statsapparat som også har internasjonale forgreninger av stor betydning, og heller ikke er uten relevans for kampanjen mot Donald Trump.

Washington Post skrev i august 2018 om en razzia som politiet i Østerrike i februar samme år hadde gjort både i kontorene til Østerrikes etterretnings- og sikkerhetstjeneste Bundesamt für Verfassungsschutz und Terrorismusbekämpfung (BVT) og hjemme hos agenter som arbeidet hjemmefra den dagen. En rekke hemmelige dokumenter ble konfiskert.

En så ekstraordinær operasjon som denne måtte ha skjedd med velsignelse fra landets aller øverste politiledelse, nærmere bestemt innenriksminister Herbert Kickl (FPÖ). Den offisielle begrunnelsen for razziaen virket absurd: Foruten teknikaliteter ble det anført at østerriksk etterretning hadde samarbeidet med sine sørkoreanske kolleger om produksjon av falske nordkoreanske pass – tilsynelatende helt legitime metoder i omgangen med et av verdens verste regimer.

Operasjonen skjedde riktignok flere måneder etter det som skal ha vært tidspunktet for Straches skjebnesvangre møte med den vakre kvinnen på Ibiza, men razziaen var punktum i en setning som begynte før møtet.

Blant BVTs oppgaver er å følge med på forbindelser til potensielle trusler mot Østerrikes sikkerhet, og etaten vil utvilsomt ha vært på vakt mot slike ting i rekkene hos FPÖ, hvor man har hatt nær kontakt med Russland, og det lenge før regjeringsdannelsen i desember 2017.

Veien var kort til å mistenke at måten BVT hadde håndtert dette mandatet på, kunne ha irritert FPÖ, som kunne ha tatt en slags hevn etter å ha kommet til makten, også med sikte på å ta rede på om partimedlemmer ble overvåket:

To critics, the raids were nothing less than an attempt to quash intelligence work that ran counter to the party’s interests.

Mindre dramatiske varianter av denne forklaringen ble også gitt:

Several people familiar with the matter said they don’t necessarily agree with the most sinister interpretation of the raid — that the Freedom Party was carrying out a grand plan to seize intelligence and scuttle investigations.

But they also said they believe the party was using flimsy pretexts in a clumsy attempt to put its stamp on the agency and install loyalists in top jobs. A number of senior intelligence officials were fired or suspended in the raid’s aftermath.

En uheldig virkning av razziaen var at samarbeidende etterretningstjenester ble mer tilbakeholdne med å dele informasjon med BVT:

“We used to have very deep and good cooperation,” said a top European intelligence official, who, like others, spoke on the condition of anonymity to speak frankly. “But since the raids, we have stopped sharing highly sensitive information. We’re worried it might get into the wrong hands.”

For en etterretningstjeneste kan det således ha vært fristende å lekke det kompromitterende materialet de måtte ha sittet på om FPÖ, til pressen for å skape den politiske krisen vi er vitne til i disse dager: Med FPÖ ute av departementene som kontrollerer sikkerhetsmyndighetene, kan normalt etterretningssamarbeid gjenopprettes.

Dersom en slik gjetning skulle holde vann, ville man spørre seg om det var en østerriksk eller en utenlandsk tjeneste som stod bak.

Det ville åpenbart være en stor skandale hvis BVT hadde spionert på en folkevalgt toppolitiker og i tråd med «kjekt å ha»-prinsippet tatt vare på kompromitterende opptak av ham med tanke på mulig senere bruk. Det er langt fra utenkelig, men likevel: En innenlandsk sikkerhetstjeneste som er bekymret for at en politiker kan være i ferd med å inngå potensielt farlige relasjoner til en fremmed makt, skal gå i sikkerhetssamtaler med vedkommende med sikte på å unngå at det skjer.

Kan BVT ha mistenkt at det fantes aktverdige grunner til å spionere på Strache i stedet? Eller kan en annen vestlig etterretningstjeneste ha gjort det samme?

Og i hvilken grad viser opptaket at en slik mistanke var berettiget?

Strache ville ikke ha falt hvis han hadde holdt sin sti ren. Men hvor mange er det som ville fremstå som hundre prosent rene hvis en etterretningstjeneste eller tre satte seg fore ikke bare å grave opp alt om dem, men også å lure dem opp i stry? Det spørsmålet har betydning langt utenfor Strache-saken.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.