Sakset/Fra hofta

Fotografi i Bundesarchiv – Hitler og Speer mens de fortsatt var ved makten.

I lang tid lyktes Hitlers minister, Albert Speer å fremstå som «den gode nazisten». For å dekke seg selv hadde han funnet opp et fiktivt attentat mot Hitler. Hvordan han klarte å gjennomføre dette har nå blitt avdekket i et dokument fra etterkrigstiden, beretter nettavisen focus.

Etter den tyske kapitulasjonen den 8, mai 1945 ble medlemmene av den siste riksregjeringen under Admiral Karl Dönitz arrestert av de allierte. Blant disse befant seg også Hitlers «favorittarkitekt», Albert Speer, som hadde vært fungerende minister for Tysklands opprustning.

På lik linje med Hermann Göring og Heinrich Himmler, forsøkte også Speer å redde sitt eget skinn. Overlevende medlemmer av den elitære delen av NS, måtte nemlig regne med en rettergang i en krigstribunal med påfølgende dødsstraff.

Flere av NS-toppene, som eksempelvis Himmler og Göring begikk selvmord i påvente av en rettsprosess, for å unngå å bli straffet. Albert Speer tok i bruk en helt annen og mer suksessrik strategi. Han forsøkte å distansere seg fra de andre NS-toppene og Hitler ved å fremstille seg selv som den gode og kultiverte nasjonalsosialisten.

Hvordan Speer gjennomførte dette, viser et dokument som ble funnet i det britiske nasjonalarkivet i London av historikeren Jürgen Brautmeier. Selv om dokumentet ble frigitt allerede i 1981, hadde ingen historiker enda tatt seg tid til å lese det. Brautmeier analyserte dokumentet og offentliggjorde dette i en historisk artikkel gjennom det historiske instituttet i München.

I artikkelen beskrives et avhør av Speer, gjennomført av Oleg Hoeffding, den 1. juni 1945, tre uker etter den tyske kapitulasjonen. Dokumentasjonen fra avhøret ble videresendt fra Hoeffding, til hans overordnede Oberst Francis Pickens Miller. Hoeffding, som var født i Russland, arbeidet ved Combined Objectives Sub-Commitee (CIOS) for den amerikanske arme. CIOS var en etterforskningsenhet ved de alliertes hovedkvarter.

Den eksakte datoen da avhøret av Speer ble gjennomført kan ikke tydes utfra dokumentet, men det er liten tvil om at datoen er i slutten av mai, eller den 1 juni, da Heoffding skrev sitt notat. Speer ble arrestert den 23.mai og ble sendt til Luxemburg og deretter videre til Frankrike, hvor avhøret mest sannsynlig fant sted.

Hvorfor er det da så interessant for oss å få et innblikk i Speers selvinsinuering? Relevansen ligger i det faktum, at Speer forteller om et attentat han selv hadde planlagt mot Adolf Hitler, men som ikke ble gjennomført. Det eksisterte nemlig to grunner til at attentatet ikke ble gjennomført. Den ene var politisk, og den andre var teknisk.

Speer hevdet overfor Hoeffding at han ville la giftgass strømme inn gjennom luftekanalene i den såkalte «Førerbunkeren» under Riksdagen i Berlin, hvor Hitler oppholdt seg døgnet rundt i krigens siste dager. På denne måten ønsket han ikke bare å drepe Hitler, men også toppene i NS som befant seg der på det tidspunktet.

Speer var arkitekten bak bunkersen og kjente denne som sin egen bukselomme. Som medhjelpere nevnes Karl Brandt, Hitlers Lege, og industrimagnaten Dietrich Stahl. Han bestemte seg først for å planlegge attentatet etter han hadde hørt arbeidere i Ruhrområdet, som enda trodde at Hitler ville vinne krigen.

Etter dette innså han at det tyske folk måtte gå gjennom en dyp dal av tårer før de ville innse at slaget var tapt. Nederlaget måtte være totalt og den som bar all skyld for dette var Adolf Hitler. Ved sitt neste avhør endret Speer sin argumentasjon.

I det andre avhøret forklarer han at attentatet ikke fant sted, fordi innsuget til luftekanalene ble utstyrt med en 4 meter høy kamin. Den politiske begrunnelsen til det angivelige attentatet, hadde nå endret karakter og blitt teknisk.

Speers forsvarsstrategi var utspekulert, og hans selvinsinuering som upolitisk teknokrat uten tilknytning til NS sine politiske idealer passet svært bra, sier Brautmeier. Speer innså også hans argumentasjon på det politiske plan ville være svært ugunstig.

Denne nye tekniske begrunnelsen hadde også et positivt aspekt for Speer: Etter denne uttalelsen handlet saken bare om de tekniske grunnene til at attentatet mislyktes, og ikke om Speer hadde planlagt attentatet i det hele tatt.

Denne argumentasjonen brukte Speer ved hovedkrigsforbryterdomstolen i Nürnberg, men den nevnes også i hans senere memoarer.

Hvorfor Hoeffding und hans kolleger ikke gjorde noen oppmerksom på de ulike uttalelsene som hadde fremkommet under avhørene er det ingen som vet. Det som dog er klart, er at medier, historikere som Joachim Fest og store deler av offentligheten tok alt som Speer fortalte for god fisk. De gjorde dette på tross av at eneste bevis for et attentat var basert på Speers uttalelser alene. Det finnes ingen videre vitneutsagn i saken og heller ingen dokumentasjon om planene bak attentatet som til dags dato har sett dagens lys.

At så mange mennesker trodde på Speer, er et bevis på hans karisma og evne til å overtale andre. Etter hans død i 1981 endret dette bildet seg. Selv om han i dag i deler av befolkningen fortsatt blir betraktet som den «gode nazisten», har historikere for lengst avkledd denne teorien.

Historikeren bak fjorårets Speer-biografi, Markus Brechtken beskriver attentatshistorien som et eventyr og noe som er tatt utav løse luften. Dette resonnement har nå blitt styrket gjennom de nye funnene.

Speer som «Rustningsdiktator» bærer stor skyld i de millioner av mennesker som ble brukt til tvangsarbeid, de beryktede konsentrasjonslagerne og drapet på europeiske jøder, sier Jürgen Brautmeier

Forhåndsbestill Oriana Fallacis bok her

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også