Sakset/Fra hofta

Søringene kom nordover for å beskytte Altavassdraget. Sommeren 1979 var det 6.000 «turister» på besøk i leiren ved Stilla. Foto: Riksarkivet

Parallelt med at myndighetene ber om unnskyldning for fortidens feil og overgrep, skal det reises nye minnesmerker over hendelser som venstresiden anser som milepæler på deres vei mot seier.

Da Altaaksjonen pågikk var det ytre venstre i allianse med deler av samene. Aksjonen var ikke populær hos miljøvernminister Gro Harlem Brundtland og regjeringen Nordli. Det var til dels dramatiske scener. Til sist ble det brukt dynamitt for å stanse byggingen av en bro over elven Stilla.

SV ønsker nå at denne motstandskampen som de kaller det, skal settes på pidestall foran Stortinget. Man forsøker å appropiere historien til sin egen fordel.

SV-representanter foreslår et nasjonalt minnesmerke foran Stortinget til minne om sultestreiken mot utbygging av Alta-vassdraget på Eidsvolls plass i 1979.

Til høsten er det 40 år siden sju samer slo opp lavvo og innledet sultestreik på Eidsvolls plass i Oslo. Sultestreiken kom samtidig med heftige demonstrasjoner i Alta mot at Alta-Kautokeinovassdraget skulle reguleres.

Stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken fra SV mener denne samiske motstandskampen ikke må glemmes, og de foreslår at det reises et minnesmerkepå Eidsvolls plass, skriver Klassekampen.

– Dette må bli et nasjonalt minnesmerke siden sultestreiken førte til flere store seire av nasjonal betydning, sier Kaski til avisen.

Haltbrekken mener det er viktig at kommende generasjoner ikke glemmer Altasaken og alt det den førte med seg. SV fremmer sitt forslag om minnesmerke for Stortingets presidentskap og vil at en samisk kunstner skal få oppdraget.

Lavvoen foran Stortinget fikk stor symbolsk kraft. 8. oktober 1979 ankom en gruppe samer nasjonalforsamlingen og overleverte et brev til statsminister Odvar Nordli (Ap), der de krevde stans i anleggsarbeidet på Alta-utbyggingen.

Det som startet som en miljøaksjon endte opp med seier for samiske rettigheter. Like før sultestreiken ble avsluttet, lovte statsminister Odvar Nordli at samiske rettigheter skulle utredes. Et samerettsutvalg med en rekke ulike fagfolk ble etablert og arbeidet førte til slutt til at Sametinget ble åpnet i 1989. (NTB)

Det er ikke vanskelig å se at SV ønsker å bruke denne «motstandskampen» som mønster for nye kamper. Det er noe sovjetisk over denne forkjærligheten for monumenter. De totalitære regimene har brukt monumenter til å skape sine egne mytologier.

Med monomentene kommer markeringer og høytid: Hvem vil snakke stygt om heltene? For det er alltid heltene som dominerer i det sosialistiske universet. Skyggesider og gråtoner kommer i bakgrunnen, men det er de som er de mest interessante.

Altasaken var en interessant konflikt mellom ytre venstre, miljøvernere og samer på den ene siden og kraftsosialistene i Arbeiderpartiet. Det kan man ikke sette på en sokkel.

 

 

 

Vipps noen kroner til Document!

Vårt Vipps-nummer er 13629