Gjesteskribent

Annibale Gatti (1828–1909), «Galileo Galilei tar imot John Milton» (utsnitt). Foto: Wellcome Library, London / CC BY.

Galileo Galilei, som ble født i Pisa i 1564, regnes som den moderne naturvitenskapens grunnlegger. Den naturvitenskapelige metode er senere formalisert av Karl Popper (1972). Nye sannheter om naturen kan vi etter Galileos mening bare finne på grunnlag av erfaring, observasjoner og eksperiment.

Galilei ble stevnet for inkvisisjonen i 1633, og måtte knelende avsverge det heliosentriske system, altså ideen om at jorden beveger seg rundt solen. En anekdote sier at Galileo for seg selv skal ha tilføyd: Og dog beveger den seg – eppur si muove.

Er vi så sikre på at de intellektuelle standardene i vår tid er så mye bedre enn den gangen kirken anklaget Galilei for kjetteri? Klimafeltet domineres i dag av personer som ikke forholder seg kjølig til argumentene som brukes mot de rådende teoriene. Men faktum er at klimamodellene feiler i møte med vitenskapelig metode.

Varmebølgen i 1930-årene var like varm som dagens på 2000-tallet. Den holdes skjult av FNs klimapanel, den norske regjeringens klimaorgan Cicero og mediene, men er godt dokumentert. Det viser en figur Meteorologisk institutt har utarbeidet over middeltemperaturen i Norge for sommermånedene tilbake til 1900. Mønsteret er likt for alle årstider. Økningen av CO2-konsentrasjonen fra 1900 til 2018 er tegnet inn for sammenligning (climate4you.com og CO2coalition.org.):

Middeltemperatur for sommer i Norge i perioden 1900 til 2018 (Meteorologisk Institutt), og konsentrasjonen av CO2 i luft (climate4you.com og CO2coalition.org).

I 30-års perioden fra omkring 1930 til 1960 sank temperaturen ca. 1 grad, mens CO2 økte jevnt. I 20-årsperioden fra 1979 til 1999 steg både temperatur og CO2 til dagens nivå.

Denne perioden er tydeligvis brukt til å kalibrere klimamodeller, slik at de gir en global temperatur som stemmer med observasjoner i dette tidsrom (Humlum 2017, Naturen styrer klima). Men da feiler de i andre perioder hvor CO2 og temperatur ikke følger hverandre f.eks. 50-års perioden 1930 til 1980 og etter 2000.

I 20-årsperioden etter 2000 har temperaturen flatet ut, mens CO2 fortsetter å stige. IPCC har bekreftet denne pausen i temperaturstigningen. Det menneskelige eksperiment består i at utslipp fra fossil energi, som utgjør ca. 4 % av luftas innhold av CO2, følger CO2-kurven.

Temperaturen på Svalbard gir godt samsvar med AMO (Atlantic Multidecadal Oscillation), og nevnte varmebølge er tydelig (Humlum, Svalbardposten 2019). AMO er positivt korrelert til temperatur og regnfall på nordlige halvkule (Ghosh m.fl. 2016, Climate dynamics 48, og Zampieri m.fl. 2017, Global and Planetary Change 151).

Månedlige indekser av AMO (Atlantic Multidecadal Oscillation) i perioden 1856 til 2013 (Wikipedia og Mingfang m.fl. 2009).

Et argument som brukes til støtte for at CO2 styrer temperaturen, er den «uvanlige» temperaturøkningen de siste 150 årene med ca. 1 grad. Dette er ikke riktig da temperaturen etter siste istid og i nyere tid har variert betydelig med flere grader. De siste 3000 årene har vi hatt flere varmeperioder som i bronsealderen, romertiden, middelalderen og nåtid med temperaturvariasjon på 2-3 grader (Grootnes og Stuiver 1997, Alley 2000, Box m.fl. 2009).

De siste 120 årene har temperaturen på Svalbard variert med mer enn 6 grader (Humlum, Svalbardposten 2019). Eksempelvis steg årstemperaturen 7 grader på fem år omkring 1920, mens den senere falt 6 grader på elleve år. NRK Folkeopplysningen presterte å vise en temperaturkurve etter siste istid som viste nesten flat jevn temperaturforløp inntil nåtid da den steg brått. Dette lignet på den falske «hockeykøllekurven» som IPCC senere trakk tilbake.

Hypotesen om at CO2 styrer temperaturen, må forkastes stilt opp mot den vitenskapelige metode. Nullhypotesen om naturlige temperaturvariasjoner gjelder fortsatt. Klimapanelets (IPCC) modeller feiler. Klimakatastrofer og miljømyter basert på modeller som har feilet, må betraktes som skremselspropaganda.

Sola styrer temperaturen og klimaet på jorda ved elektromagnetisk stråling, én av de fire naturkrefter. Dette skjønte Johannes Kepler (f. 1571) og Galileo Galilei (f. 1564) allerede for over 400 år siden. Noe som FNs klimapanel med flere enda ikke har forstått. Organisasjonen Klimarealistene.no med sitt tunge vitenskapelige råd har skjønt dette.

Gravitasjonen styrer jordas bane rundt sola og istider, mens sterk og svak kjernekraft holder molekyler sammen, som levende organismer og jordkloden. På Venus nærmere sola, er det for varmt for levende liv, mens på Mars utenfor jorda er det for kaldt. Anbefalt lesning for Cicero med flere, er Stephen Hawkings bok «A briefer history of time», som utførlig beskriver de 4 naturkrefter og universet, og Galileis bok «Den nye vitenskap» fra 1638.

Vi klimafornektere er allerede stemplet som kjettere av den moderne inkvisisjonen (media, politikere, klimaaktivister m.fl.), men nekter å avsverge naturlige klimavariasjoner. Assosiasjoner til Galileo Galileis skjebne er nærliggende. Forresten, hvordan går det an å fornekte klima?

 

Arnfinn Langeland er professor emeritus i biologi (NTNU) og har femti års erfaring som forsker. Han ble utdannet i realfag i Oslo, og lærte om vitenskapelig metodikk av Arne Næss.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!