Tavle

Lars Magne Espeland. Foto: Facebook.

Haugesunds Avis skriver om en uvanlig tildragelse i sentrum av rogalandsbyen natt til søndag – og rapporteringen er også annerledes enn man er vant til.

Lars Magne Espeland med følge ventet på en nattbuss i sentrum av Haugesund i 3-tiden, og i leskuret stod også en mann og en kvinne i tredve- eller førtiårene som holdt rundt hverandre.

– Så kommer det en gjeng yngre gutter, seks-sju stykker, tenker jeg, og begynner å krangle med paret i busskuret. Hva de snakker om vet jeg ikke, verken paret eller ungdommene var etnisk norske, men jeg hører ungdommene bare blir sintere og sintere, forteller Espeland.

Det ender med at de unge guttene går løs på mannen med slag og spark. Espeland, som er en kraftig mann med høy selvtillit, klarer ikke å la være å gripe inn.

– Men jeg virker ikke truende, men klart det kunne gått begge veier og de kunne flydd på meg. Jeg roper «STOPP!», «STOPP», med den dypeste stemmen jeg har. Og det ser ut til å hjelpe, fordi ungdommene stopper. De kan ha vært alt fra 16–17 år til 24–25 år gamle.

En annen person kom til og tok side med Espeland, som følte seg trygg til tross for at de var i undertall. Angriperne blir åpenbart usikre, og de snakker norsk idet de forsikrer overfor Espeland at det er uskyldige. Han ber dem forsvinne. Sannsynligvis har han forhindret et stygt overfall.

Espelands heltemodige opptreden er i strid med såvel de fleste personers instinkter som politiets anbefalinger. Det er ikke hvem som helst som kan blande seg inn i slike situasjoner, sier vakthavende ved Haugesund-politiet til lokalavisen.

Sannferdig rapportering om utlendingers skurkeopptreden er forholdsvis sjelden kost i norske medier, selv om lokalavisene jevnt over er noe mindre tilbøyelige til å skjule informasjon for et publikum på stedet – som ofte vil ha fått detaljer via jungeltelegrafen, og dermed kan finne på å spørre om hvorfor opplysninger som de fleste er interessert i, er utelatt.

Det er åpenbart risiko knyttet til det å gripe inn på denne måten. Men er det i lengden risikofritt for et samfunn hvis det aldri er noen av dets medlemmer som viser tegn til motstand mot voldelige elementer? Burde ikke Espelands resolutte opptreden tjene til inspirasjon?

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!