Sakset/Fra hofta

En ultraortodoks blør etter å ha blitt slått av politiet i begravelsen til Binyamin Kahane, rabbiner og sønn av Meir Kahane. Binyamin ble drept av en palestiner sammen med sin kone Talia utenfor bosettingen Ofra i desember 2000. Deres fem barn ble såret, men overlevde. Foto: Yannis Behrakis/Reuters/Scanpix

Benjamin Netanyahu får hard kritikk, også fra sine egne, som AIPAC i USA, for å ville samarbeide med en allianse mellom partiet Jødisk Hjem og Jødisk Makt, (Otzma Yehudit) som er en etterfølger av Kach, partiet til Brooklyn-rabbineren Meir Kahane.

Kahane er den mest ytterliggående jødiske politikeren i Israel og knyttes til massakren Baruch Goldstein begikk i en moske i Hebron i 1995, og faktisk også Yigal Amir som drepte statsminister Yitzhak Rabin.

Vi snakker om en bevegelse som ikke er fremmed for å bruke vold mot sine motstandere, det være seg jøder eller arabere.

Yossi Klein Halevi beskriver sitt første møte med Kahane, da han stiftet Jewish Defence League i Brooklyn. Halevi møtte en jøde som ikke var redd for ta igjen. Det var noe nytt og Halevi ble tilhenger, for en stund.

It was the late 1960s in Brooklyn, and I joined street patrols organized by Kahane’s Jewish Defense League (JDL), to protect vulnerable Jews in urban neighborhoods. Most of all I was drawn to Kahane because of his efforts to free the Jews of the Soviet Union. One night at a demonstration at the Soviet UN Mission, I saw him getting clubbed after charging into a line of police. On the spot I became his follower. Here, finally, was an American Jewish leader ready to sacrifice for his people.

At jøder kunne forsvare seg var noe nytt.

American Jewry, the most timid of communities, had never seen anything like this outbreak of militancy for a Jewish cause. We were the generation born after the Holocaust and just beginning to confront its meaning; the generation born after the creation of Israel that had just experienced the vicarious victory of the Six-Day War. And we were American kids growing up in the era of SDS and the Black Panthers, of violent street theater. In those years Kahane didn’t speak of apocalypse and redemption but of Jewish pride and protection. More than anyone else, Kahane read our teenage souls, helped us synthesize Auschwitz and Jerusalem and Berkeley.

In the JDL we harassed Soviet diplomats and disrupted performances of visiting Soviet artists and blocked traffic in the streets of Washington. Some JDLers placed bombs at Soviet offices.

Men allerede den gang merket Halevi at vold ikke bare var et middel for Kahane. det var et mål i seg selv.

Han ble en jødisk Black Panther. Jøder hadde en grunn som ingen annen gruppe: Never again.

Kach vedtok et program som forbød giftermål mellom jøder og palestinere. Det skurrer kraftig i Israel. Kahane omtalte araberne som hunder.
Kahana og Kach hadde en stil som gjorde at de ikke fikk bli del av det gode selskap i Israel. Nå har rabbinere velsignet ekteskapet mellom Jødisk Hjem og Jødisk Makt. De har gitt bort døtrene sine til bøller, skriver Halevi.
Meir Kahane ble skutt av El Sayyid Nosair, en av den blinde sheikens tilhengere i New York i 1990. Det var al Qaidas første angrep på amerikansk jord.
Halevi mener det var kahanisme som lå bak et grusomt drap på en palestinsk familie i 2015:
Kahanism allegedly struck in 2015, when someone firebombed a home in the Palestinian village of Duma, killing three family members, including a baby – and then, when celebrants at the wedding of a far-right couple danced with a photograph of the baby and repeatedly stabbed the picture, confusing Judaism for a demonic cult.
Dette lyder mer som en sekt a la Charles Manson enn israelsk politikk. Netanyahu har legitimert en understrøm i israelsk politikk som er farlig, mener Halevi.
Han får støtte fra begge sider av Atlanteren. Man kappes om å ta avstand fra valgsamarbeidet.
Netanyahu mener han kan styre tigeren.
Israelske medier er raske med å ta avstand fra høyrepopulistiske partier i Europa og ser ikke alltid klart dinstinksjoner.
Men Israel har de samme problemer på hjemmebane. Nå har Netanyahu invitert et parti med et uklart forhold til vold inn i en eventuell ny regjering.

 

The desecration of Israel