Ferdinand er en britisk tenåring som flyttet med familien til Berlin. Da familien flyttet til Berlin ønsket foreldrene at Ferdinand skulle få fordelen av å vokse opp (slik foreldrene så det) i et multikulturelt miljø og valgte derfor en skole med 75% innvandrere.

Ferdinand er av jødisk herkomst og Ferdinands besteforeldre hadde overlevd konsentrasjonsleirene under krigen. Multikultursjokket ble stort for hele familien. Hverken Ferdinand eller foreldrene hans betraktet seg som religiøse. Men det spilte ingen rolle – for de muslimske elevene ved skolen.

Ferdinand ble slått og mobbet av de jevnaldrende muslimske innvandrerguttene og han fryktet til slutt at de ville drepe ham.

Ferdinand, 14, who was born in London to a British mother and a German father, told The Sunday Times he feared for his life after being repeatedly kicked and punched by students of Middle Eastern and Turkish origin. One of them even threatened to shoot him with a mock gun he believed was real.

Plagingen som Ferdinand ble utsatt for ved Friedenau Gemeinschaftsschule ble så voldsom at den ble politianmeldt. En uke etter at han begynte på skolen fortalte han at han var av jødisk avstamming. Den første reaksjonen kom fra hans tyrkiske venn Emre som fortalte en overrasket Ferdinand at de ikke lenger kunne være venner fordi han var jøde.

“I loved the fact that the school was multicultural . . . the kids and teachers were so cool,” said Ferdinand, speaking about his experience for the first time.

Yet a week after enrolling last November, he let slip to classmates that he was Jewish — and his troubles began.

“First my Turkish friend Emre said he could no longer hang out with me because I was Jewish,” Ferdinand said. “Then other pupils started saying stereotypical things about how Jews only want money and hate Muslims.”

Foreldrene kontaktet skolen om hetsen som Ferdinand ble utsatt for. Skolen fortalte dem at mobberne ikke kunne klandres fordi dette var meninger og synspunkter de hadde lært hjemme. Dessuten mente skolens sosialarbeider at en av plageåndene hadde «lidd» i palestinsk territorium og hadde blitt aggressiv fordi Ferdinand hadde fornærmet palestinere. Det siste ble forøvrig motbevist som en falsk anklage.

“This boy, Jassin, whose parents are Palestinian, asked me if I’m from Israel,” Ferdinand said. “I’ve never been to Israel. He said Palestine will burn Israel and his friends said Turkey will burn Israel. He kept kicking me.

“One day he came up to me from behind and he punched me in the back. I became dizzy . . . I had a bruise for a week or two. Every time something bad happened, I told myself I could manage it, but it only got worse.”

Det var andre som også fikk kjenne rasismen på kroppen:

Ferdinand said: “They were very racist against black people. They said black people never shower; they smell bad. I was very upset about that. My best mate is from Malawi and that was just a plain lie.”

Det rant over for foreldrene da Ferdinand fikk beskjed av læreren om ikke å gå inn det samme klasserommet som en av plageåndene. Moren lurte på om skolen hadde introdusert en jødefri sone:

“I was just beside myself,” said his mother. “I got very, very upset and I said, ‘Are you telling me that Ferdinand cannot go to the class just not to provoke someone by being Jewish? Are you having a Jewish-free zone?’”

Moren tenkte nok at denne hetsen bunnet i mangel på kunnskap og forståelse og arrangerte med skolen slik at Ferdinands besteforeldre, Franz og Petra, kunne komme til skolen og fortelle om hvordan de overlevde Holocaust. Elevene lyttet pliktskyldig, men dessverre hadde det ingen effekt på forfølgelsen av Ferdinand. Bestemoren sa at det var skremmende likt det hun og mannen selv hadde opplevd på skolen i Nazi-Tyskland.

“It was chillingly reminiscent of what my husband experienced at school in Nazi Germany,” said Petra, 80.

Hun hadde vel aldri kunnet forestille seg at barnebaret skulle utsettes for det samme.

“The whole ordeal showed us how widespread and deeply normalised these hateful attitudes are,” said Gemma. “Their views about Jews and gay people are considered to be normal by themselves and their families, and the authorities simply accept this.”

Rektoren på skolen, Uwe Runkel, sa at skolen ikke hadde noen erfaring med at en jødisk elev var åpen om sin tro. Dette til tross for at hverken Ferdinand eller foreldrene betraktet seg som religiøse.

Da saken ble offentlig kjent tok skolen til slutt affære og utestengte to av elevene. Men dette førte til nye klager. En gruppe foreldre skrev et åpent brev til mediene og mente at det var normalt at det var en konfrontasjon mellom jøder og arabere i en flerkulturell by som Berlin. Som om dette dreide seg om en jevnbyrdig konflikt!

For Ferdinand var tiden ute ved skolen. Foreldrene flyttet ham til Berlin British School etter at en gutt forsøkte å kvele ham og truet med å drepe ham med et skytevåpen, som riktignok ikke var ekte, men det visste ikke Ferdinand. Alle lo av at han ble skremt. De kalte ham «gay».

Foreldrene til Ferdinand er av typen «de gode». De huset blant annet en flyktning fra Syria. Men de ønsket ikke at etternavnet til sønnen skulle bli kjent fordi de var engstelige for hevnaksjoner fra jødehatende muslimer.

Antisemittismen er økende i Tyskland, og en rapport som ble skrevet av Patrick Siegele advarer mot økningen i antisemittisme i innvandrermiljøene. Dette blir ikke tatt på alvor fordi man fremdeles foretrekker å forbinde jødehat med høyreekstremisme fremfor islam.

Sunday Times

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂