Nytt

Stavanger Universitetssjukehus. Foto: J. Ådnanes / Wikimedia Commons.

Samfunnets førstelinje, det være seg politifolk, helsepersonell eller lærere, er gjerne de første som stifter personlig bekjentskap med samfunnsendringer, men omverdenen får sjelden høre om deres erfaringer på grunn av taushetsplikt og profesjonell diskresjon.

De senere årenes endringer handler uansett mye om økt vold. Voldsstatistikk for Oslo-skolen fra 2017 vitner om flere enn 3000 tilfeller av vold og trusler mot lærere og elever.

Nå viser det seg at også helsevesenet opplever økt vold: Antall skader blant de ansatte ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) som resulterte i fravær eller medisinsk behandling i 2018, var dobbelt så høyt som i 2017, skriver Stavanger Aftenblad. Folk som jobber ved sykehuset, forteller at vold og trusler er et økende problem.

Ser man på de ulike avdelingene på sykehuset, er det de psykiatriske klinikkene som rapporterer om flest tilfeller av vold og trusler, men også mottaksklinikken og ambulansetjenesten (prehospital klinikk) har en relativt høy frekvens.

Ansatterepresentanter i Helse Stavanger forteller at mange ansatte er redde for at truende pasienter kan finne ut hvor de bor ved hjelp av navnene på identifikasjonskortene, og at noen ansatte og dere familier får livskvaliteten sin redusert på grunn av trusler.

Nå vurderer det lokale helseforetaket å ansette folk med bakgrunn fra sikkerhetsbransjen. Inspirasjonen kommer fra et sykehus i en annen norsk storby:

På St. Olavs hospital i Trondheim har startet et prosjekt med å ansette folk med bakgrunn fra politiet, militæret eller vektertjeneste.

– I Trondheim hadde de utfordringer ved at de mistet en del erfarent personell i forbindelse med en omorganisering. De bestemte seg da for å rekruttere folk med en annen yrkesbakgrunn, men som samtidig hadde et ønske om å jobbe med psykisk helsevern, forteller klinikksjef Helle Schøyen ved klinikk psykisk helsevern voksen på SUS.

HMS-sjef Kjersti Heie ved SUS har lagt frem en utredning om problematikken for det lokale helseforetaket. Hun sier at årsaksbildet sannsynligvis er sammensatt:

– Det kan spekuleres i hvorvidt faktorer som økt rusmiddelbruk i samfunnet, endring i type pasienter som behandles i spesialisthelsetjenesten, samt om pasientene som behandles er sykere når de legges inn, har en betydning, sier Heie.

Er HMS-sjefens innsikt i saken like svevende som ordene hennes vitner om?

 

Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her!