Gjesteskribent

Byråd for helse, eldre og arbeid, Tone Tellevik Dahl og byrådsleder Raymond Johansen. Foto: Oslo Ap

Nobelprisvinneren Knut Hamsun skildret allerede for 100 år siden Oslo som «denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den».

I vår tid er det ikke bare de som forlater Oslo, men også de som flytter til byen fra andre deler av landet lar seg merke av hovedstadens miljøer. Utflytterne blir det stadig flere av. De orker ikke virkningene av den politikerskapte islamiseringen.

På en rekke områder virker det som politikkens raringer tiltrekkes av Oslo-miljøet og lar seg prege av byens ofte kuriøse tenkesett. Dette hadde vært til å leve med – hadde det ikke vært for at raringene ofte er trendsettere for hele nasjonen.

Det er fra Oslo-miljøet at uttrykket «det grønne skiftet» er kommet. Ingen kan fortelle hva de tre ordene betyr, men det skal visstnok være noe vakkert og attraktivt. Klima er blitt den nye religionen og dens yppersteprester står ikke tilbake for noen med hensyn til å stigmatisere de vantro. Nyfrelste klimaevangelister opptrer som politikkens siste dagers hellige. Folk som ikke er så lettlurte at de tror det er menneskelige aktiviteter som skaper temperaturendringer, blir latterliggjort og omtalt som «klimafornektere». Vi kjenner ingen som fornekter at vi har et klima, men derimot mange som tviler på at klimaendringer har med menneskelig atferd å gjøre.

Den nye religionens skriftlærde har lært av den katolske kirke i gamle dager: Synd kan bøtes med penger. Slik Romerkirken solgte avlatsbrev, kan en i dag gjøre opp for miljøsynder gjennom avgifter til staten. Mange politikere ønsker høye avgifter på storfekjøtt, slik at bare de bedrestilte får råd til en kjøttmiddag.

Oslo Venstre kunngjorde oppskriften nylig: I stedet for å spise storfekjøtt, skal folk spise storfeets mat. Ettersom rundballer i landbruket veier et halvt tonn, må det følgelig lages forbrukerpakninger slik at folk kan kjøpe timotei og kløver i kilopakninger på Rema og Kiwi. Det er jo det storfe lever av. Krøtter blir normalt ikke fôret med agurk, blomkål og tomater. Venstre-folk får teste ut dietten på seg selv.

I Oslo fremtrer også Arbeiderpartiet som et raritetskabinett. Partiet varsler kamp mot nemndbehandling av tvillingaborter. Partiet vil også innføre hen som et tredje kjønn. Flere fosterdrap og toaletter for tvekjønnede blir altså kampsakene for Ap i Oslo. Vi ser ikke for oss at velgerne vil strømme til valgurnene i ren begeistring.

Hovedstadens elitemiljøer har det med å blande seg inn i andres saker. Oslos Ap-leder advarte for noen dager siden Trøndelag Ap mot å gi Trond Giske tillitsverv. Oslo vet alltid hva som er best for andre. Miljøer som Einar Førde i sin tid omtalte som «sure utgrupper» vet mye bedre enn Kvalsund kommunestyre, Finnmark fylkesting, Stortinget og Regjeringen hva som er bra for miljøet i Vest-Finnmark. Kvalsund trenger ikke gruvedrift og arbeidsplasser. De har jo NAV der også!

Oslo-miljøene mener at det av miljøhensyn bør være mye ulv i grensestrøkene på Østlandet. Jo mer folk i Trysil lider i redsel for ulven, jo bedre blir miljøet i bygda. Selv ønsker meningsfiffen i  Oslo ikke å bo i bygda, men nyter åpenbart at andre plages. Psykiatrien har diagnoser for folk som ter seg slik.

For ordens skyld: Folk flest i Oslo er skikkelige og fornuftige mennesker, men politikkens raringer har klippekort i mediene og har fått skape et inntrykk av hovedstaden som et politisk galehus hvor fornuften er fordampet.

Oslo-folk bør av hensyn til byens renommé ta et oppgjør med plageåndene.