Sakset/Fra hofta

En gruppe kvinner befinner seg den 12. februar 2019 utenfor Baghouz i den syriske Deir Al Zor-provinsen, en av den islamske statens siste skanser. Foto: Rodi Said / Reuters / Scanpix.

Folk i Syria og Irak som har opplevd den islamske statens (IS) okkupasjon og dens groteske menneske­retts­brudd, reagerer skarpt på at flere i Vesten ser ut til å være bekymret for hva slags skjebne som venter personer som forlot landene de bodde i, for å slutte seg til IS.

Det skriver Jerusalem Post.

Ali Y. Al-Baroodi, who survived the ISIS occupation of Mosul, was shocked to see how ISIS members described their enjoyable life over the last few years.

Mahmoud Sheikh Ibrahim has seen the worst of ISIS crimes over his years working with journalists covering the conflict in Syria and Iraq.

Shocked to see the numerous interviews by Western publications with ISIS members in Syria and the sympathy some have garnered in the West, he emphasizes that these people don’t regret joining ISIS.

Europeiske journalister som har intervjuet IS-medlemmer, har unnlatt å konfrontere disse med den islamske statens massedrap, masse­voldtekter, slaveri og bortføringer, skriver Jerusalem Post. I stedet for å snakke om hvordan de syriske og irakiske lokal­befolkningene har lidd under okkupasjonen, har man vært opptatt av hva som nå vil skje med IS-medlemmer idet den islamske staten nedkjempes.

In fact, none of the ISIS members interviewed in the last week have apologized for the harm done to groups like the Yazidis or expressed any interest in the 3,000 Yazidis still missing. Nonetheless, they have said that they want to come home and should be given a “second chance.”

Flere av dem det gjelder, har fremhevet sine egne privilegerte liv i den islamske staten, som Al-Baroodi sier var et helvete på jord for andre.

As Western media asks if the ISIS members should be allowed to come home, locals are responding.

“Why? So her Salafist buddies back home can start carrying out attacks because they’re emboldened by someone who is in ISIS and will tell them stories about her time in Syria?” one asks on Twitter.

Noen anser holdningene i Vesten som en slags rasisme overfor folk i Midtøsten:

“ISIS members will get away with it because the victims are not Westerners, live in a far away land and don’t speak English,” writes Jenan Moussa of Araba Al Aan TV.

Om Shamima Begum skriver forfatteren og akademikeren Idrees Ahmad at det er umulig å mønstre sympati for henne: Hun dro til Syria som kolonisator, vel vitende om at IS hadde skåret av hodet på journalister og hjelpe­arbeidere.

Hvorfor er folk i Vesten kun opptatt av om returnerte IS-medlemmer ville utgjøre en sikkerhets­risiko ved retur? spør han. IS har rent faktisk gjort de grusomste ting mot folk der hvor de befinner seg, og kvinnene var ikke uskyldige.

“It’s amazing to me that captured Western ISIS members are framed primarily as people who might or might not harm their home countries. They are colonizers who enslaved, raped and murdered Syrians and Iraqis,” Ahmad writes.

Men så er det altså deres skjebne som engasjerer, mens ofrene deres for lengst er glemt.

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.