Sakset/Fra hofta

Hamar tinghus, hvor Hedmarken tingrett holder til. Foto: Andrez1 / Wikimedia Commons.

Nyhetsmeldinger om bråk og vold ved asylmottak som krever politiutrykning, forekommer fra tid til annen, men det hører til sjeldenhetene at offentligheten får høre om rettsforfølgelse av asylsøkere som begår lovbrudd i slike sammenhenger.

Nå foreligger en fersk dom fra Hedmarken tingrett som gir et interessant innblikk i hva som kan skje innenfor asylmottakenes fire vegger.

Onsdag 13. februar ble en 17 år gammel afghansk asylsøker dømt til ungdomsstraff for fire voldslovbrudd, tre trusler og to tilfeller av skadeverk, alt sammen i tidsrommet mars til juli 2017 i et mottak for mindreårige asylsøkere sentralt i Brumunddal.

Om bakgrunnen til asylsøkeren – heretter kalt G. – heter det i kjennelsen:

[G.] er en 17 år gammel gutt av afghansk opprinnelse, som kom til Norge sammen med sine to brødre rett før jul i 2015. Han har status som enslig, mindreårig asylsøker. Han og brødrene flyktet fra hjemlandet fordi faren deres hadde hjulpet NATO i kampen mot Taliban, og familien fryktet for barnas sikkerhet.

Hvor mange variasjoner over dette temaet har norske utlendingsmyndigheter etter hvert blitt servert? Guttene kan neppe ha blitt trodd, for eldstemann ble sendt ut fra Norge da han fylte 18 år.

Dommens gjengivelser av lovbruddenes hendelsesforløp tegner ikke noe portrett av en ung mann som trenger beskyttelse, men en som omgivelsene trenger beskyttelse mot.

Tre av voldslovbruddene G. er dømt for, var rettet mot ansatte ved det aktuelle asylmottaket i Brumunddal, og i samtlige tilfeller tok han kvelertak på de fornærmede. Ved det fjerde voldslovbruddet var fornærmede en annen beboer i mottaket.

Det første angrepet på en av de ansatte fant sted i mottaket i mars 2017. Retten finner fornærmedes forklaring troverdig:

[Fornærmede 1] bekreftet at tiltalte hadde kommet ned fra rommet sitt og bedt om å få mat. De to hadde gått sammen ned i matboden i kjelleren, og tiltalte skal ha bedt om å få to bokser med bønner. Da det var begrenset med mat tilgjengelig, sa [fornærmede 1] at han kunne få én boks. Tiltalte skal ha fortsatt å mase intenst på å få begge. Tilsvarende episode hadde også funnet sted 2-3 uker i forveien, men tiltalte hadde da gitt seg. Den 02.03.2017 ble han imidlertid veldig sint når [fornærmede 1] nok en gang nektet ham maten han ba om, og i det [fornærmede 1] geleider tiltalte ut av matboden snur tiltalte seg plutselig og tar kvelertak på ham. [Fornærmede 1] skvatt til, og dyttet tiltalte inni veggen for å prøve å vri seg ut av tiltaltes grep.

Retten bemerker at denne opptredenen er « noe tiltalte lett tyr til når han blir nektet ting han ønsker seg».

Neste angrep skjedde i april, altså måneden etterpå (de ansatte hadde i mellomtiden diskutert behovet for ekstra bemanning på grunn av G.s «utagerende atferd»). Foranledningen for angrepet var at tiltalte etterlyste den bærbare datamaskinen han disponerte, men fikk til svar at den ikke var tilgjengelig på grunn av virus-skanning.

Tiltalte skal da ha ropt «Jeg skal ha den nå!», men [fornærmede 2] forklarte tiltalte at dette ikke var mulig. Deretter henvender tiltalte seg til [en annen ansatt], som ga ham likelydende svar. Tiltalte skal da ha blitt veldig sint, og kastet en kasserolle ned i kjøkkenbordet, slik at glass som stod på bordet knuste og bordet fikk flere hakk. Deretter begynner han å kaste mat, glass, bestikk og tallerkener mot [fornærmede 2] og [den andre ansatte]. Plutselig gikk tiltalte bort til [fornærmede 2] og tok kvelertak på ham med begge hender. [Fornærmede 2] forklarte at han i ren refleks slo vekk tiltaltes armer og dyttet ham unna. Tiltalte skal ha vært helt vill, og han skrek og hylte mens han slo rundt seg. Ved flere anledninger skal tiltalte ha forsøkt å feste nytt kvelertak, men [fornærmede 2] klarte å holde ham på avstand. Deretter skal tiltalte ha gått bort til veggen og hektet et brannslukkingsapparat fra veggen, som han hevet over hodet for å kaste det på [fornærmede 2]. [Fornærmede 2] fikk imidlertid dyttet tiltalte unna, slik at han ikke fikk kastet brannslukkingsapparatet. Tiltalte fikk deretter tak i en trappestol fra Ikea og prøvde å kaste mot [fornærmede 2], men sistnevnte fikk tak i stolen og forhindret dette. [Fornærmede 2] forklarte at han ikke ble alvorlig skadet i forbindelse med hendelsen, men at han i etterkant hadde blodutredelser rundt halsen som følge av kvelertaket.

Kollegaens forklaring samsvarte med fornærmedes, og retten trodde ikke på tiltaltes forklaring om at fornærmede skulle ha gått til angrep først.

Den tredje ansatte ble angrepet neste måned, i mai.

[Fornærmede 3] forklarte at tiltalte kom inn på kontoret og maste på å få penger. [Fornærmede 3] var der sammen med to kollegaer, […] og […]. Da [fornærmede 3] nektet ham pengene, skal tiltalte ha forsøkt å rive til seg en laptop som lå på pulten. [Fornærmede 3] fryktet at tiltalte skulle slå en av dem med laptopen, og tok tak i tiltalte bakfra og låste armene hans ned langs siden. Tiltalte skal da ha blitt helt vill, og sparket med beina i luften, samtidig som han prøvde å skalle til [fornærmede 3] med bakhodet. Etter en kort stund slapp han tiltalte, som gikk et par meter unna. [Fornærmede 3] trodde han hadde roet seg ned, men tiltalte gikk da til angrep mot ham og tok kvelertak på ham med én hånd. Grepet var så hardt at [fornærmede 3] fikk problemer med å puste, og han måtte slå tiltaltes hender vekk for at han skulle slippe taket. Mens alt dette pågikk, så skal tiltalte ha skreket at han skulle stikke [fornærmede 3] med kniv og at han skulle drepe ham.

Igjen samsvarte vitneforklaringene i det vesentlige med fornærmedes forklaring.

Ved det fjerde voldslovbruddet var fornærmede en annen beboer ved mottaket. Retten festet atter en gang lit til fornærmedes forklaring:

[Fornærmede 4] forklarte at tiltalte hadde skjelt ut [fornærmede 3], og sagt ting til ham som «Fuck mora di» og «Mora di er ei hore». [Fornærmede 4] skal ha sagt til tiltalte at han ikke kunne fornærme moren hans på den måten, hvorpå tiltalte ba ham bli med ham utenfor boligen. [Fornærmede 4] ble med ut, og uten forvarsel slo tiltalte ham i nesen med knyttet neve. Han begynte å blø voldsomt fra nesen. [Fornærmede 4] skal ha forsøkt å avverge ytterligere slag ved å holde armene foran hodet, hvilket medførte at tiltalte bet ham i høyre underarm.

Fotobevis av skadene på medbeboerens kropp og klær samsvarte med forklaringen.

Den første fornærmede i saken ble også truet etter å ha blitt angrepet av tiltalte. Hans forklaring tegner ikke noe lystelig portrett av arbeidsdagene i tiden etterpå:

[Fornærmede 1] forklarte at han den 23.04.2017 hadde stått og vasket opp på [mottaket]. Dette var ca. halvannen måned etter hendelsen i post I bokstav a), og det hadde vært en spent stemning mellom de to i etterkant. Han spurte kollegaen sin om han kunne kjøre seg en tur for å «klarne tankene», hvilket han innimellom hadde behov for. Kollegaen sa det var greit, og [fornærmede 1] gikk deretter ut av bygningen. Tiltalte kom plutselig etter ham, og skal ha fremstått aggressiv. [Fornærmede 1] spurte hvorfor han var sint, og tiltalte svarte da bare: «Jeg kan slå med kniv, jeg kan slå med kniv». I lys av hva som hadde skjedd mellom dem tidligere, samt også hendelsen med [fornærmede 2] i post I bokstav b), ble [fornærmede 1] veldig redd. Han forklarte at han fryktet at tiltalte skulle gjøre alvor av trusselen og drepe ham med kniv. Hendelsen var så skummel at han ikke klarte å møte på jobb etterpå. Han ble sykemeldt, og kom tilbake først etter ca. et halvt år, etter at tiltalte hadde flyttet fra [mottaket].

Den tredje trusselen tiltalte ble dømt for, skjedde mot en kvinnelig ansatt ved mottaket som han ikke angrep.

[Fornærmede 5] forklarte at tiltalte hadde ringt henne den 05.05.2017 kl. 22.30, mens hun var på jobb. Han hadde spurt om han kunne få ha med seg to overnattingsgjester hjem til [mottaket]. [Fornærmede 5] svarte at det kunne han ikke, og tiltalte ble da så sint at han la på røret. Kort tid etter skal hun og to kollegaer ha sittet i sofaen på vaktrommet, hvorpå tiltalte kommer og setter seg på armlenet på sofaen. Han var tydelig opprørt, og sa høylytt: «Hvorfor får jeg ikke ha overnattingsbesøk? Hvorfor?». Deretter sa han til [fornærmede 5]: «Jeg skal drepe deg og alle andre damer som kommer her». Tiltalte var mørk i blikket og utviste truende og aggressiv atferd mens han sa dette. De valgte å ikke ta noen konfronterende tone overfor tiltalte, og anmodet ham i stedet høflig om å gå og legge seg. Tiltalte roet seg deretter ned, gikk og la seg.

I lys av tidligere hendelser med tiltalte på [mottaket], ble [fornærmede 5] og de øvrige kollegaene svært skremte og opprørte av trusselen tiltalte fremsatte. De skulle sove der, og [fornærmede 5] var urolig for at tiltalte i løpet av natten skulle komme inn og gjøre alvor av trusselen.

Retten bemerker at forbrytelsene er alvorlige, men det går nesten to år fra første voldslovbrudd til fellende dom, og retten dømmer altså den afghanske asylsøkeren til ungdomsstraff. I mellomtiden er den dømte blitt flyttet til et mottak i Oslo.

Hvorfor blir ikke han og andre i tilsvarende situasjon umiddelbart internert i påvente av uttransportering fra Norge?

Rettens tilnærming er i stedet terapeutisk:

Det er ikke «særlig påkrevd» med ubetinget fengsel i denne saken. Tiltalte synes å ha funnet seg til rette hos [mottaket] i Oslo, og har i følge avdelingsleder […] roet seg betydelig i tiden han har vært hos dem. Han følger opp skolegangen på en bedre måte enn før, og havner i færre konflikter enn tidligere. En ubetinget fengselsstraff vil trolig virke mot sin hensikt.

Men tjener det ingen hensikt å beskytte ansatte i asylmottak og andre i omgivelsene mot å frykte for sine egne liv? Hvorfor skal det norske samfunnets interesser settes til side hver eneste gang?

Samfunnet betaler ikke bare med de ansattes helse og skadene asylsøkeren anretter:

Sakskostnader er ikke påstått og idømmes heller ikke, jf. straffeprosessloven § 437 tredje ledd. Det vises til at tiltalte er en mindreårig gutt uten annen fast inntekt enn kr. 1400 pr. måned som han mottar fra kommunen.

Av en eller annen grunn finner det norske folket seg i å betale for ødeleggelsen av sitt eget samfunn. Forstå det den som kan.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

Les også