Kommentar

Jim Yong Kim og Angela Merkel under G20 Global Compact for Afrika 30. oktober 2018 i Berlin. Foto: Hannibal Hanschke/Reuters/Scanpix

Klima Antiklimaks 8

Verdensbankens oppgave er å fremme økonomisk utvikling, og medvirke til fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. Banken er en del av FN-systemet, men er eid av landene som har skutt inn bankens kapital, og den yter både finansiell bistand og rådgivning. Da president Obama tvang gjennom ansettelse av Jim Yong Kim som leder for to 5-års perioder, til tross for motstand fra Brasil, Kina og mange afrikanske land, gikk det som varslet: Han omformet Verdensbanken til å bli en del av den gigantomane klimaindustrien, med fokus på å redde kloden i stedet for å hjelpe fattige land. Nå er han kjeppjagd fra stillingen av USA, som har fått nok av tøvet. Her er historien bak, som ingen andre media vil fortelle deg:

Mange fattige land ønsker seg en effektiv Verdensbank som kan bidra til løfte dem ut av fattigdommen. Derfor har en lang rekke afrikanske land, med Nigeria og Zimbabwe i spissen, lenge vært svært misfornøyde med Verdensbankens “grønne skifte”, fordi denne fokusendringen skaper problemer i stedet for å hjelpe. Den 7. Januar meldte Reuters at Verdensbankens president Jim Yong Kim plutselig har “søkt seg bort” fra sin toppstilling, slik man ofte sier på høy-elitistisk språk. Men egentlig hadde han ikke noe valg. Alternativet ville ha vært en ytterst ydmykende avskjed på grunn av en strålende arroganse mot bankens største bidragsyter, USA.

Verdenbankens president ville bruke USA-penger for å dekke opp for tapt USA-støtte til klimafond 

Dråpen som fikk begeret til å flyte over, var en beslutningen som Kim tok før jul om å bruke 200 milliarder (over fem år) av Verdensbankens penger på fylle pengemangelen som oppstod da USA gikk ut av Paris-avtalen, og kuttet sitt årlige bidrag til Green Climate Fund (GCF) med rundt 50 milliarder dollar årlig. Dette har handlingslammet det skandaleomsuste GCF, som jeg skrev om i kronikken “Klimakirkemøtet i Polen: Kollekt og avlat i bytte for ingenting” den 3. Januar i år.

I ren trass ville altså Jim Yong Kim bruke USA‘s bidrag til Verdensbanken, for å dekke opp for tapet USA hadde påført den grønne yndlingen GCF. Enhver med litt mellom øra burde forstå at USA aldri ville godta et slik misbruk av landets bidrag til Verdensbanken, men dette er noe vi ser hele tiden: Tilhengerne av det konstruerte “grønne skiftet” er fullstendig fortapt for fakta, fornuft og forstand. De er som roboter eller sektmedlemmer som går på autopilot, og gjør dumme, ulogiske og direkte sprø ting hele tiden.

Fra fattigdomsfokus til grønt fokus 

Disse faktaresistente globalistene har sørget for at Verdensbanken har havnet på helt feil spor, til stor irritasjon for både bankens donorer og kunder. Da Obamas mann tok over, sluttet banken nemlig å låne ut midler til investeringer i kullkraftverk, olje og gass – du vet, sånne kraftverk som gir fattige land store mengder rimelig energi og stabil energiforsyning, slik ethvert land trenger for å komme noen vei. I stedet har “Obamas” Verdensbank fremmet lån til vind- og solkraft, som hverken gir rimelig energi eller bidrar til landenes behov for stabil energitilførsel – et faktum alle sider av klimaindustrien konsekvent overser, aktivt fortier og ikke minst bagatelliserer, gjerne mens de babler frem science-ficion “løsninger” som enten er rene hypoteser, eller i beste fall fungerer kun i veldig liten skala.

I realiteten finnes det ikke noe “grønt skifte”. Det er en oppkonstruert virkelighet fra aktivister som ble utålmodige og  fikk det for seg at “nå fikk oljealderen værsågod være over” gjennom ren synsing fra mennesker som kan ingenting om klima, naturen eller teknologi, men som sverger at vi kan klare å stoppe naturens urgamle klimavariasjoner og skape et «stabilt klima». Solforskere har lenge vært sterkt kritiske til dette narrativet om at CO2 skal styre klimaet, og 30 år med resultater viser at IPCCs klimamodeller er feil. Klima-narrativet mangler ikke bare logikk, det mangler også resultater i form av druknede storbyer, snøløse vintere, og millioner av klimaflyktninger, mens vindmøller har så langt bare bidratt med katastrofale kostnader for Tyskland og Australia. Og snart er det Norges tur.

Selv Norges statsminister Erna Solberg er totalt blind for de store problemene vind- og solkraft, fører med seg i form av enorme investeringskostnader, ineffektivitet, naturødeleggelser, store vedlikeholdskostnader, kort levetid, og verst av alt: Ustabilitet og uforutsigelighet. Ingen vet når strøm kan leveres, og hvor mye strøm som vil bli levert av vindparkene – og folk flest forstår nok at det kan være “litt” upraktisk for et industriland, men også for u-land. Det forstår ikke Erna. Disse enorme ulempene er grundig dokumentert gjennom årevis med bygging av vindparker, men det har altså ingen som helst innvirkning på selvopptatte og kyniske CO2-hysterikere. De er faktisk villige til å ødelegge for u-land, bare for å fremstå som grønn, grønnere, grønnest. Dem om det.   

Drepende kritikk mot grønn Verdensbank

Arbeidet med å finne en ny sjef for Verdensbanken starter med å finne de tre beste kandidatene man kan gå videre med, og håper å ha en ny sjef på plass i løpet mars. Mange afrikanske land gav sterk støtte til USA i prosessen med å bli kvitt Kim, og det er utenkelig at de ønsker seg et nytt “grønt” svimehue som sjef. Hvis vi skal ha en Verdensbank, må den i det minste følge riktig spor.

Vestens forsøk på å tvinge resten av verden til å delta i korstoget mot plantenæringen CO2, møter stadig sterkere motstand. India kritiserer særlig EU for å bruke klimakrisen som en nykolonialistisk handelshindring, og Norge (som er EU‘s livegne bitch) rammes selvsagt av samme kritikk. Den nye regjeringen i Brasil vil også antagelig alliere seg med USA. De føler at President Macron i Frankrike agiterer for å hindre at Brasil også trer ut av Paris-avtalen, og det presset gjør at Brasil stadig klarere motsetter seg EUs forsøk på å lenke Verdensbanken til det grønne villsporet.

Som vanlig har ikke norske medier interessert seg noe særlig for denne avgangen, og enda mindre om årsakene bak. For de som er interessert i detaljene i den drepende kritikken mot Verdensbanken under Kims ledelse, så kan jeg anbefale GWPF-rapporten fra Rupert Darwall i GWPF Advisory Council som sier:

“During Dr Kim’s tenure, the World Bank lost its way and sacrificed the interests of the poor to green ideology.”

Hvis USA ikke vil betale for «redde kloden», så må noen andre gjøre det

For Norges skattebetalere er det faktisk en dårlig nyhet at Verdensbanken likevel ikke får fylt opp Green Climate Fund med 100 milliarder USD årlig, slik Paris-avtalene forutsetter. (Penger som altså skal “omfordeles” fra vestlige land, til fattige land som Kina, for å betale vår «klimagjeld» til disse stakkarene. Ja du leste rett.) Gribbene i klimaindustrien kommer nemlig ikke til å gi seg så lett, og hvor i all verden skal de finne penger som skal dekke klimatiltak i fattige land, men som bare forsvinner i det store grønne sluket?

Tja – gjett hvilket lite, oljerikt europeisk land som styres av nedsnødde politikere uten fnugg av kritisk sans, som anser det vanærede IPCC for å være ufeilbarlige, og som ser på oljefondet som egne penger de kan gi bort så fort som mulig for å fremstå som mest mulig globale, gode og fristene for internasjonale toppstillinger? Les sammenhengene på Document.no og bli klokere.  Sannheten koster, så abonner med 200,- i måneden.  

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.