Kommentar

Hizb ut Tahrir demonstrerer i København februar 2008. Foto: Steen Raaschou, copyright.

De nordiske land befinner seg i ulike stadier av oppløsning. Politiske ledere gjør alt de kan for å beholde fasaden, dvs redde sitt eget skinn. Det holder hardt.

Statsminister Erna Solberg holdt en terapeutisk nyttårstale i samme stil som kongen: Det gjelder om å være vennlig og god mot andre. Det er viljen det står på. Hvis vi bare legger godviljen til, løser det seg. Kongen hadde til og med en passus om at det var betenkelige tendenser hos våre nærmeste allierte. Han må ha ment Trump.

Erna snakker på inn og utpust. Det er vanskelig å få inn en motforestilling. Kort sagt flyter hun oppå: Hun beveger seg på et plan der realiteten ikke slår inn.

Barn må få sine skrubbsår. Og de må ha noen som tørker tårer og setter på plaster.

Det er det en god barndom handler om.

En god barndom varer livet ut, sier vi.

En god barndom bygger også et samfunn. En fremtid.

Prøv å sammenlign disse frasene med dagens historie fra Jessheim, sakset fra Dagbladet:

Som alle lesere vet er dette hendelser som det blir flere og flere av. Document følger med på Sverige, Danmark  og Tyskland.

Gjenger av innvandrere overfaller sakesløse personer.

Red. har gått på skole på Jessheim. Det er nærområde. Slike hendelser var utenkelige inntil for få år siden.

Det skjer over alt. Utenfor en cafe i Harstad kommer tyve afrikanere i slåsskamp med politiet. De tafset på en kvinne og da personalet intervenerte fikk de bitt og kloremerker.

20 afrikanere i masse­slagsmål med politiet i Harstad

Da har vi ikke nevnt alle voldtektene. Her synes Sverige å være i en særstilling.

Erna snakker om skrubbsår på «innsiden». Hva med alle de traumatiserte jentene som er ofre for nye landsmenn?

Noen mangler trygge voksne som kan plastre når det trengs.

Noen skrubbsår er på innsiden, og blir ikke oppdaget.

Ernas tale er kjemisk renset for ubehageligheter. Selv de hun nevner, som drapene i Marokko, er sauset inn så de blir ufarlige.

Noe er ved å gå alvorlig galt i Vest-Europa og alle vet det, men politikerne anlegger et glatt ansikt.

Lars Løkke Rasmussen snakket i det minste politikk i sin nyttårstale. Han forsøkte å finne balansen, men fant den ikke, skriver Thomas Larsen, Berlingskes fremste kommentator. Grunnen er at den er borte. Det går ikke an å balansere når fellesskapet er fragmentert.

Det er politikere av Løkke Rasmussens støpning som har sørget for det.

Norge henger sammen, tilsynelatende, på grunn av oljepengene. Men også dette er blitt en stor løgn. Det snakkes miljø og klima stolper opp og stolper ned. Men ett spørsmål nevnes aldri: Hvis togradersmålet er så viktig som de sier, hvorfor senker da ikke Norge utvinningstakten på olje og gass?

Skal vi utvikle alle de olje- og gassfelt vi kan for så å tvinge forbrukerne over på et grønt skifte?

Dette henger ikke i hop. At våre medier ikke stiller dette spørsmålet viser igjen at de svikter sin rolle.

Det er noe perverst over en politikk som henter opp fossilt brennstoff, for så å bruke milliarder på sykkelstier og el-biler for velstående mennesker.

Norden ligger øverst på velstandsranking og livskvalitet. Det er en overfladisk betraktning. Nordboerne er dypt deprimerte og ulykkelige, fordi de vet at de er på feil kurs. Samfunnene går i oppløsning dag for dag.

I Danmark holder i det minste statsministeren en tale som en dyktig kommentator kan pille fra hverandre:

I sin tale fremstod Løkke flere gange som et sindbillede på en af de trængte europæiske ledere, der kæmper desperat – og i stigende grad udmattet – for at finde fodfæste på en midterbane, som fløjene til højre og venstre river i, og som mange vælgere søger væk fra.

Løkke Rasmussens svar var «mer av det samme», mer EU, mer FN. Mer av det som har skapt problemene. Det kjøper ikke danske velgere lenger.

Set i det lys var nytårstalen én lang appel til danskerne om at blive ved med at tro på de kendte institutioner og søge de balancerede løsninger. Det nådesløse spørgsmål er imidlertid, om det rækker i en tid, hvor udlændingepolitik og indvandring skaber skarpe skel, hvor mange borgere i 2018 blev vidner til elendig moral i dele af erhvervslivet, og hvor flere spørger sig selv, om de gamle magtpartier og institutioner kan levere løsningerne?

I Danmark var hvitvaskingen i Danske Bank en av tidenes største. Banken hadde norsk leder, Thomas Borgen. Penger fra Russland og -stanlandene fosset gjennom filialen i Estland.

Dette er et resultat av den frie flyt og får politiske konsekvenser. Hvitvaskingen pågikk i flere år. Når briten Wilkinsons advarsler ikke ble hørt, var det fordi København ikke ville lytte.

Den frie flyt av penger, varer og mennesker er blitt en trussel mot nasjonalstaten. Det er kun fordi vi bor oppunder Nordkalotten og har ufattelig mye penger at vi ikke føler oss like truet som danskene.

Løkke Rasmussen vet hva danskene tenker, men han avviser dem med fraser.

Er det et problem, at Danmark er blevet så markant forandret, spurgte Løkke retorisk?

I svaret gik han på listefødder. Han fastslog, at det er umuligt at rulle tiden tilbage, og at det nu drejer sig om, at gamle og nye danskere finder en vej frem sammen og føler et fælles ansvar for at passe på Danmark.

Er det ikke også litt truende å si at i dag er utlendingene en halv million, men om noen tiår nærmere en million?

Han sagde direkte, at tilstrømningen udefra har forandret Danmark for altid. Han nævnte selv, at da han gik i gymnasiet, var der i Danmark ca. 50.000 mennesker med ikkevestlig baggrund. I dag nærmer tallet sig 500.000, og som det fremgik af en prognose fra Danmarks Statistik for nylig, vil tallet stige til mere end 860.000 i 2060.

Løkke Rasmussen er en gambler. Han forsøker å snakke så lenge at krisen går over.

Han ved godt, at mange vælgere er vrede og frustrerede over, hvad de opfatter som verdensfjerne internationale organisationer. Det gælder EU, som nedlagde de indre grænser uden at have et ydre forsvar på plads. Det gælder de aktivistiske domstole, der træffer beslutninger, som mange vælgere anser for at være uretfærdige og skadelige for nationalstatens ret til selv at fastlægge for eksempel udlændingepolitikken.

Det er flere alvorlige krisetegn ved årets nyttårsfeiring: Feiringen blir mer voldelig. Igjen og igjen ser vi innvandrerungdom som forvandler sosiale begivenheter til angrep på sivilbefolkningen, dvs den innfødte.

Vi ser også andre dystre varsler: Skudd mot en moské i Malmö, en gal mann som forsøkte å kjøre ned utlendinger i Tyskland og en jihadist som gikk til angrep på sivile i Manchester.

Det er en ting som kunne roet gemyttene. To forløsende ord: Mea culpa. -Det er min skyld. Hvis Erna Solberg og Lars Løkke Rasmussen hadde våget å uttale disse ordene hadde de hatt en ørliten sjanse, i det minste til å forsvinne ut døren med en liten selvrespekt.

Men det skjer ikke. Som Douglas Murray sier; Befolkningen går til høyre og eliten til venstre.

Det er en dypt urovekkende tendens over hele Vest-Europa i det nye år vi går inn i, og vi kommer til å se flere og flere utslag av den.

 

Tittelen på Larsens kommentar er ironisk:

  Løkke kæmper for balance i en polariseret tid

Det er Løkke Rasmussen og hans ligemenn som er de største polarisatorer.

Se også Document.dk for en annen versjon av denne kommentaren.

Balancen er væk

 

Start 2019 med å støtte Document

Et fast månedlig beløp gjør at vi kan planlegge utvidelser og vekst. Og hvis du foretrekker impulsive enkeltbeløp, så overraskes vi gjerne : )

Eller overfør til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt vipps-nummer er 13629

For å støtte oss via Paypalgå til vår Støtt Oss-side.