Sakset/Fra hofta

For enslige Lotte Rogn-Jacobsen er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet i Oslo og i andre større byer i Norge. Foto: Facebook

NRK Østlandssendingen har snakket med Lotte på 23 år, utdannet sykepleier, i fast jobb og med et ønske om å kjøpe leilighet i hovedstaden. Inntekten hennes på 450 000 kroner gir henne 1,7 mill. kroner i lån – et beløp som ikke rekker langt i Oslo. Da hun søkte på Finn.no for å se hva hun kunne få kjøpt, fikk hun 15 treff – alle var garasjeplasser.

Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge er bekymret og sier til NRK: «En sykepleier, lærer eller politi med lønn på rundt 450 000 kroner kan kjøpe 0,3 prosent av boligene som blir solgt i Oslo. Det er i praksis ingen.»

En oversikt som NRK gir leserne viser at dette også gjelder andre større byer i Norge. Det nærmeste Lotte kommer Oslo med et lån på 1,7 mill. kroner er Eidsvoll og Nannestad i Akershus eller Tomter i Østfold.

Så vil noen si; ja men hva er galt med Eidsvoll, Nannestad eller Tomter? Vel, det er et stykke unna Oslo for en ung, enslig sykepleier som jobber nattevakt og turnus. Det er forståelig at Lotte ønsker å bo nærmere arbeidsplassen.

SSB kan fortelle at halvparten av boligkjøpere under 30 år får hjelp av foreldre til finansiering, det er faktisk vanlig med slik bistand også til boligkjøpere over 30 år. Dette skaper et skille mellom boligkjøpere som kan få hjelp inn i boligmarkedet, og de som ikke har den muligheten.

Finansminister Siv Jensen sier til NRK det er uaktuelt med egne ordninger for førstegangskjøpere.

«Det aller viktigste vi gjør er å trygge folks økonomiske situasjon, men jeg går ikke inn og setter prisene på boliger. Det skjer i et marked gjennom tilbud og etterspørsel,» sier Jensen – før hun fortsetter:

«Vi har alle vært førstegangskjøpere i et boligmarked. Alle, meg inkludert, har opplevd det som et krevende hinder å komme over.»

Dermed var det slutt på artikkelen fra NRK, uten at flere vesentlige spørsmål ble berørt.

Til det siste først. Finansminister Siv Jensen er snart 50 år og kjøpte antakelig sin første bolig på 1990-tallet. Situasjonen den gangen og i dag er ikke nødvendigvis sammenlignbar.

På 1990-tallet var det ikke nødvendig med mer enn to ganger inntekten i lån, men renten var skyhøy på starten av 90-tallet, opp mot 15 prosent. Det førte til at man betalte nesten 60 000 kroner for et lån på 375 000 kroner, mot i dag et lån på nærmere 2 mill. kroner. Men dette var det høyeste nivået, renten gikk etter hvert nedover på 90-tallet (for så å stige noe igjen mot slutten av dette ti-året).

Lønnsveksten og stadig lavere boligrente førte til rekord i antall unge boligeiere, i 2015 eide 84 prosent av unge nordmenn over 25 år sin egen leilighet. Det er blitt stadig vanligere å eie i stedet for å leie.

Boligprisene har altså steget kraftig, men samtidig har lønninger økt og renten har gått ned. Likevel, tallene indikerer at det er mer krevende for en enslig person å komme inn på boligmarkedet i 2018 enn på 1990-tallet.

Men hva har ellers endret seg kraftig siden 1980-og 1990-tallet i Oslo? Jo, innbyggerantallet. 1 2017 bodde det 673 000 innbyggere i Oslo by, mot ca. 450 000 innbyggere i 1984 – det vil si en økning på 50 prosent på 33 år. Dette krever enormt mange nye boliger. Til sammenligning var folketallet ved utgangen av andre verdenskrig omkring 400 000 personer, før utbyggingen av alle de store drabantbyene – det vil si en økning på om lag 12 prosent på 39 år.

Som mange vet og ser så har befolkningsveksten i hovedstaden i mange år vært innvandringsdrevet – og disse menneskene har åpenbart tak over hodet. En tredjedel av innbyggerne i Oslo har innvandrerbakgrunn. Mange av dem har lave inntekter, de er faktisk ikke i jobb slik som Lotte – dette kom tydelig fram i de nye tallene for sysselsetting blant innvandrere som SSB har utarbeidet for Frp og som Document omtalte tidligere denne uken.

Til tross for en kraftig boligutbygging, særlig i Oslo øst – en fortetting som nok først og fremst Eiendom Norge og utbyggere klapper i hendene for – så er prisene høye og hindrer unge arbeidstakere å komme inn på boligmarkedet. Kan det tenkes at konkurransen fra stat og kommune som kjøper leiligheter, eller leier leiligheter av boligspekulanter, kan ha noe å si her?

Dette er ikke et ukjent fenomen, heller ikke fra andre land. I Sverige blir etnisk svenske sendt bakerst i boligkøen i et flertall av kommunene – mens nyankomne er prioritert og får tildelt leilighet, ifølge svenske Hem och hyra. Der er boligmarkedet i langt større grad basert på leie.

I Norge kommer da unge, yrkesaktive ikke inn på boligmarkedet i hovedstaden, mens familier med for eksempel somalisk bakgrunn bor sentralt plassert i Oslo – en gruppe med lavest sysselsettingsandel av nær alle innvandrergrupper i Norge.

Så om Lotte og andre førstegangskjøpere ikke er så fornøyd med tingenes tilstand, så kan jo Siv Jensen og andre politikere enn så lenge hygge seg med at somaliere er mest fornøyd blant innvandrere i Norge.

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!