Tavle

Idag er det 28 år siden DDR ble ned lagt og Tyskland ble forent.

Jeg husker det godt. Optimismen. Nå skulle øst-tyskerne få oppleve den frihet og velstand som hadde blitt vest-tyskerne til del.

Senere kom virkeligheten.

Friheten fikk de. Velstanden også. Men de måtte arbeide hardt for å få den. Staten som forsørget dem var borte. Nå måtte de klare seg selv.

Øst-tyskerne hadde levd slik som enkelte flyktningegrupper gjør i Norge.
Staten hadde tatt vare på dem.
Livet i det nye Tyskland bød på konkurranse med vest-tyskerne som ikke hadde hatt den altomfattende statlige omsorgen og var langt mer konkurransedyktige og vant til å klare seg selv.

Tenker på dette når jeg ser hvordan en bygger opp små «mini-DDR» i Norge for enkelte befolkningsgrupper.

Mye av grunnen til at DDR ble lagt ned var på grunn av uoverkommelge driftsutgifter.

Det er umulig å drive slike «totalvelferdssamfunn» i lengden.

Spørs hva vi vil gjøre i Norge i fremtiden. Vi vil nok bli nødt til å legge ned våre «DDR»-samfunn.

Da vil vi ha store grupper «øst-tyskere» her også. Når vår «mur» faller.

Folk som blir brutalt revet ut av velferdsboblen og kastet inn i et tøft samfunn.
Det var dette som skjedde med mange øst-tyskere den gangen.