Nytt

Andelen barn i Norge som ikke er med på noen fritidsaktiviteter, har økt de siste seks årene. I snitt går barn på færre aktiviteter enn tidligere.

Det viser en ny undersøkelse som Ipsos har gjennomført på vegne av DNB.

Tallene viser at 27 prosent av barna i alderen 0–17 år i dag ikke deltar i noen organisert fritidsaktivitet i løpet av en uke. Det er 7 prosentpoeng mer enn i 2012. Norske barn går i dag i snitt også på færre aktiviteter enn tidligere. I 2012 lå snittet på 2,8 aktiviteter per barn. Nå er tallet 1,7 aktiviteter.

Tallene viser at dess høyere inntekt familien har, dess flere aktiviteter deltar barna i. 20 prosent av respondentene sier de kjenner til barn som ikke får deltatt i fritidsaktiviteter fordi det koster for mye.

– Må bli enklere å søke

– Det betyr at det er tusenvis av barn som ikke får deltatt i fritidsaktiviteter. Jeg synes det er utrolig trist at det er foreldrenes økonomi som skal styre hvilke barn som får delta eller ikke. Barneidretten er den viktigste sosiale arenaene etter skolen, og det er ille at mange barn blir ekskludert, sier DnBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl til NTB.

Hun mener myndighetene må inn med langt mer i støtteordninger og at ordningene må bli lettere tilgjengelig.

– Det må være enkelt og ikke oppleves flaut og skambelagt. Foreldrene skal måtte slippe å legge fram sine økonomiske utfordringer for styret i fotballklubben eller for rektor, sier Sandmæl.

Vil skåne familien

Redd Barna lanserte tidligere i år kampanjen « Rett til lek og fritid » med fokus på de barna som holdes utenfor. Det er ikke tilfeldig hvilke barn som ikke får delta, sier Monica Sydgård, som leder Redd Barnas arbeid i Norge.

– Ofte er det barn i familier med lav inntekt, barn med funksjonshemninger og barn fra flyktning- og innvandrerfamilier, sier Sydgård.

– Fritidsaktiviteter er dyrt. Mange barn spør ikke hjemme en gang om de får lov, fordi de vil skåne familien sin. De ønsker seg lavere deltakerutgifter, samt mulighet til å få sponset eller lånt utstyr, sier Sydgård.

Ber om økt barnetrygd

Regjeringen lanserte i 2016 Fritidserklæringen. Der heter det at alle barn skal ha mulighet til å delta i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.

Sydgård sier Fritidserklæringen er en god start, men at det kreves et større løft for at alle barn skal få delta på en fritidsaktivitet. Det må også bli enklere å søke støtte, sier hun.

– I dag er det for avhengig av kommunale ildsjeler. Det er ikke godt nok når alle barn etter barnekonvensjonen har rett til delta i fritidsaktiviteter, sier Sydgård.

Hun sier det viktigste er å gjøre noe med det bakenforliggende problemet – at andelen barn i fattige familier har tredoblet seg siden 2001.

– Det vil kreve større politiske grep, som å øke barnetrygden, sier Sydgård.

– Kommunene søker ikke

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) sier regjeringen har økt midlene til å sikre fritidsaktiviteter for alle barn fra 100 millioner kroner i 2014 til 270 millioner kroner i år.

– Men selv om vi har sørget for en historisk satsing, så kommer ikke det alle barna til gode fordi bare omtrent halvparten av kommunene søker på midlene, forteller hun til NTB.

Helleland sier hun vil oppfordre alle kommuner til å søke og at hun også vil undersøke hvorfor de ikke søker. Statsråden sier hun vil se på hvordan ordningen kan gjøres mer kjent, lettere tilgjengelig og mindre stigmatiserende.

– Om du er forelder, trener, lærer eller nabo så skal du vite hvordan du enkelt kan få støtte til barn som trenger det. Ingen barn skal stå på sidelinjen og se på vennene spille fordi de ikke har råd til fotballsko og leggskinn, sier Helleland.