Nytt

Furuset Senter. Foto: hf.

Etter flere debattinnlegg der seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå (SSB) benektet samfunnsdebattant og sosiolog Kjetil Rolness sine påstander om at den reelle sysselsettingen blant innvandrerkvinner er langt lavere enn SSBs «skjønnmalte» statistikk, kommer nå endelig fakta på bordet.

Dette tallmaterialet – som finnes, men ikke er lett tilgjengelig – støtter Rolness’ påstander.

De offisielle sysselsettingstallene fra SSB inkluderer alle som jobber én time i uken eller mer. Det omfatter med andre ord en rekke personer som til enhver tid er på diverse sysselsettingstiltak via NAV. Dersom man i stedet ser på de mer interessante tallene på hvor mange som jobber 30 timer i uken eller mer, i statistikken regnet som en fulltidsjobb, blir inntrykket ganske annerledes – og urovekkende.

Ifølge Nettavisen har Fremskrittspartiet betalt SSB for å legge tallene på bordet. Disse gir et dystert bilde for sysselsetting blant mange innvandrere, skriver avisen i dag. Bare fem prosent av kvinnene fra Syria og 10 prosent av kvinnene fra Somalia arbeider 30 timer eller mer, viser analysen.

Det blir store avvik dersom man regner inn alle som arbeider én time eller mer i uken, kontra 30 timer i uken. 24 prosent av kvinner fra Somalia, 38 prosent av kvinner fra Eritrea og 34 prosent av kvinner fra Afghanistan arbeider én time eller mer i uken. Dersom vi legger 30 timers uke til grunn, er resultatet henholdsvis 10 prosent, 16 prosent og 16 prosent – vil si betraktelig lavere tall.

Det er botiden som teller, sier mange. Bare de har bodd her lenge nok og får tatt del i det norske utdanningssystemet vil det gå seg til.

Mon det. Kvinner med bakgrunn fra Pakistan (norsk-pakistanere begynte som kjent å komme til Norge for over 40 år siden) har en sysselsetting på 19 prosent for de som arbeider 30 timer i uken eller mer – bare hårfint mer enn kvinner med afghansk og eritreisk bakgrunn.

Blant norske kvinner, som nå hører til gruppen «befolkningen eksklusiv innvandrere», arbeider 45 prosent fulltid – og ligger på en 6. plass bak land som Sverige, Danmark, Tyskland, Bosnia og Litauen.

Det er viktig å merke seg at denne statistikken viser tallene for alle mellom 15 og 74 år. Dersom intervallet var blitt avgrenset til 25–66 år, ville avvikene ha vært enda større sammenlignet med majoritetsbefolkningen, all den tid det er færre eldre blant innvandrerbefolkningen.

Det er også verdt å ha i bakhodet den kraftige økningen vi har sett i personer med bakgrunn fra nettopp Eritrea, Somalia, Afghanistan og Syria de siste 10 årene. En økning fra om lag 42.000 personer i 2010 til om lag 117.000 personer i 2018. Dersom de dårlige sysselsettingstallene fortsetter framover, spøker det kraftig for velferdsstatens framtid i Norge.

 

Støtt Document ?

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!