Kommentar

I grålysningen 9. april 1940 gikk hele Jagervingen i Hærens flyvevæsen på vingene og fløy rett mot en luftflåte av over 70 tyske invasjonsfly. De dødsmodige pilotene visste de var sjanseløse, men gjorde sin plikt etter beste evne: Hele det norske luftforsvaret besto nemlig av syv – 7 – utdaterte Gloster Gladiator todekkere, bestykket med 7.6 mm ertebørser, og med skrog trukket med duk som ikke ville stoppet en luftgeværkule. Nå forsøker en privat stiftelse å få Gladiator 423 i luften igjen – som en attraksjon, et kulturminne og en advarsel til kommende generasjoner. Stortinget bør kjenne sin besøkelsestid og hjelpe til. De har jo penger nok til alt annet innen kultur, praktbygg og garasjer til seg selv, ikke sant?

Norge var en nøytral nasjon i 1940, og det hadde ikke vært krig i landet på flere generasjoner. Dét hadde skapt en falsk følelse av trygghet som er veldig behagelig, men som aldri mer må tillates. Å vedlikeholde forsvaret vårt er som å investere i brannbiler: De fremstår som vanvittig sløsing der de står ubrukte i lange tider – helt til det faktisk brenner. Og ingen kan vite når det brenner. Derfor har vi et forsvar. Derfor lander snart den syvende F35-jageren på norsk jord, og de er ikke dyre. De er en investering i trygghet. Som brannbiler. Vi har ikke noe bedre å bruke penger på, for luftherredømmet avgjør enhver konflikt. Uten luftherredømme har vi tapt. Husk dét.

Underlegen og utdatert – men viktigere enn det meste

Regjeringen Nygaardsvold hadde fulgt «det brukne geværs» ideologi gjennom mye av 1930-tallet, og spart inn på Forsvaret på alle bauger og kanter. I hangarene på bakken bak de syv tapre Gladiator-pilotene sto mer moderne Curtis-jagerfly, nesten klare til operativ tjeneste. Men innsparinger, innsparinger … det er alltid så mye annet fint å bruke penger på. I dag er det mye annet innen kultur og kulturminner å bruke penger på også, annet enn et unikt veteranfly: Nytt nasjonalmuseum, opera, nytt hovedbibliotek, NRK, innkjøpsordning for bøker, kunstnerstipender og stortingsgarasje – alt til milliarder av kroner. Danseensembler, orkestre og teatre får millioner av kroner årlig. Det er alltid penger nok til alt, bare politikerne vil. Men dette er ikke smal-kultur for de få. Dette er folkekultur for de mange.

Tidlig i juni kom hele 15.000 tilskuere til Kjeller Flydag 2018 for å se på levende flyhistorie. De er neppe opera-entusiaster alle sammen, men de venter på 423, og de fortjener å se den fly. Hele Norge fortjener å se den fly. Men etter mange år med intenst frivillig arbeid har ildsjelene bak 423 knapt fått noe som helst. Eneste lyspunkt er at Riksantikvaren har anerkjent viktigheten av prosjektet og gitt én million kroner. Nå bør Løvebakken hjelpe 423-prosjektet til å ta av. Det har Norge, veteranene våre og historien vår fortjent. Ikke sant?

423 er viktig kulturhistorie for alle i Norge

Trass i at Norges luftforsvar besto av bare syv håpløst utdaterte fly, gjorde de norske pilotene en heroisk og avgjørende innsats: Gloster Gladiator-ene våre var de første flyene i norsk historie som avfyrte skudd i strid. De skjøt antagelig ned fem tyske fly, trass i sin underlegenhet. Men viktigst av alt: Det faktum at de våget å gjøre motstand, resulterte i at sårbare tyske troppetransportfly måtte holdes igjen og ble forsinket.

Dette, sammen med senkingen av «Blücher», gjorde at man fikk tid til å redde både kongen og den norske gullreserven fra nazistenes klør. Takket være 423. Er ikke dét verd noen millioner i kulturstøtte, så vet ikke jeg.

Politikerne lærte en lekse som aldri er glemt, og 423 skal minne oss om den

Etter ett døgn hadde ikke Norge noe luftforsvar lenger. Per Waaler var på siste oppdrag med 423 og fløy rekognosering ved Gardermoen 23. april 1940, men flyet måtte etterlates skadet på Vangsmjøsa, og dét var dét. Ingen nålevende politikere fra noe parti har ansvar for feilene som ble begått før 9. april. Dét var da, dette er . Helt siden krigen har politikerne satset stort på Luftforsvaret, og nå sørger politikerne for at Luftforsvaret får nye jagerfly som er så potente at ett av dem kunne utradert hele den tyske luftflåten i 1940 alene.

F35 er så massivt overlegent at selv F16 blir sjanseløst, og disse flyene vil få enhver fiende til å tenke seg om sju ganger før han angriper Norge de neste 50 årene. Så kanskje F35 aldri trenger å gjøre det lille 423 måtte forsøke seg på. Dét er å håpe.

Det er dette 423 skal gjøre på himmelen over tusenvis av voksne og barn på flyshow de neste tiårene: Folk skal peke, smile og le og si «se på det rare gamle flyet» som svinger seg rundt i det blå, og voksne skal fortelle barna en historie om heltemot fra gamle dager, og hvorfor vi alltid må investere i nye, moderne brannbiler, selv om de gamle nesten aldri ble brukt.

Alle sammen nå:

Kjære alle partier, alle politikere, alle venner og motstandere på tvers av alle interesser og skillelinjer: Gå sammen og gi 423-stiftelsen pengene som skal til for å ta vare på vår historie og gi den vinger. Dette har Norge råd til.

Samtidig oppfordrer jeg leserne til en rotnorsk dugnad: Del denne artikkelen med alle du kjenner, trykk liker på 423-siden på Facebook, og gi gjerne en skjerv til stiftelsen, så de får en fin dag og håp for fremtiden. Snurr propell!

 

https://www.423.no

https://www.facebook.com/GlosterGladiator423/

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!

Les også

-
-
-
-
-
-