Sakset/Fra hofta

The Times’ Spania-korrespondent Graham Keeley har begitt seg til noen av mottakene i den sørspanske Andalusia-regionen hvor båtmigrantene blir anbrakt etter å ha blitt plukket opp i eller nær Gibraltarstredet, og truffet både migranter og myndighetspersoner.

Idrettsanlegg og andre fasiliteter som i utgangspunktet ikke er ment til slike mottak, blir tatt i bruk.

In Tarifa, famous for its windsurfing and giant sand dunes, local residents have taken bedding and other essentials to a civic centre that has become a temporary home to 500 migrants. It is a scene repeated in towns across the region.

Et nytt mottak er organisert i nærheten av havnen i Algeciras, hvor det også skal være plass til 500 migranter. De skal passes på av ikke mindre enn 100 politifolk.

Extra police have been drafted in to deal with the influx after migrants broke out of another centre in the town of Barbate.

Det er jo uråd å forhindre migrantenes bevegelsesfrihet så lenge de ikke befinner seg i fengselslignende strukturer. Da migrantstrømmen økte i Italia i 2011 gjorde politiet forgjeves forsøk på å forhindre at asylsøkere rømte fra mottak som i teorien skulle være lukkede.

London-avisen treffer en 23 år gammel båtmigrant fra Liberia:

His dream is to make a new life in Britain or Spain. “I am hoping to claim asylum. Six members of my family were killed in the civil war in my country,” he said.

Borgerkrigen i Liberia tok slutt i 2003.

En 19-åring fra Senegal, et av Afrikas mest fredelige og velstyrte land, har også planene klare:

“I want to come to Europe to get a job and send money back to my family in Senegal. I know it will not be easy but I have to try,” he said.

En som fraråder andre afrikanere å gjøre dette forsøket, er Ousmann Umar, en 30-åring fra Ghana, et annet velstyrt land, som kom til Spania for flere år siden og har lyktes i å skape seg en god tilværelse der.

Ousmann Umar. Stillbilde: El Nacional / YouTube.

Afrikanere bør ikke dra til Europa, sier han. For de aller fleste er det for vanskelig å integrere seg her:

“When I was in Libya I was illiterate, I knew nothing. But these traffickers say , ‘Come to the paradise in Europe’. And you know nothing so you do it,” he said. “I am the 0.01 per cent. Only 1 per cent can integrate into European life.”

Han arbeider sågar for å oppmuntre afrikanere til å bli hjemme:

He now has permanent residency and runs a charity trying to stop migrants coming to Europe by sending computers back to help train up people in Africa.

Bygg en tilværelse på hjemstedet, oppfordrer Umar:

“I went from being almost illiterate to studying a masters. It is like I won the lottery,” he said. “But I say to others, don’t come, it is too hard. Stay in your own countries, be confident in yourself and try to build a life there.”

Ghaneserens fornuftige ord faller naturligvis for døve ører.

 

Støtt Document 😊

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!