Sakset/Fra hofta

Thailandske og utenlandske dykkere manifesterer optimisme under redningsaksjonen for å få ut de tolv ungguttene og treneren deres fra en grotte i Tham Luang. Foto: Soe Zeya Tun / Reuters / Scanpix.

 

Jeg er imponert over det internasjonale teamet som samarbeider for å få det thailandske fotball-laget ut av grotten.

Her er de som har størst kunnskap og erfaring, samlet for å hjelpe. Folk som ikke bare har dykkerkompetanse, men også medisinsk kompetanse. I tillegg til hele apparatet rundt.

Svensken Karadzic, de britiske dykkerne og de thailandske Navy SEALs. Etnisitet, nasjonalitet, rase, religion etc. er underordnet her.

Teamet er satt sammen på bakgrunn av sin kompetanse. Det er dette som teller her.

Teamet er et mangfoldig og sammensatt lag, om en ser på bakgrunn, men de har én ting felles, og det er unik faglig dyktighet.

Teamet er ikke satt sammen av folk som har ulik bakgrunn for å skape et lag med størst mulig variasjon, bredde og mangfold av kultur og etnisitet, men av folk som har de rette fagkunnskapene som skal til.

Kompetansen og samarbeidet om operasjonen er det viktigste her. At ekspertene har internasjonal bakgrunn er selvsagt. De fleste ekspert-team i verden har det. Det sier seg selv.

I grotten i Thailand er et team satt sammen på bakgrunn av sin kompetanse for å redde liv.

Jeg tenker at ellers i livet, i mindre alvorligere sammenhenger, er også arbeidslag satt sammen på samme måte. Med kompetansen og arbeidsoppgaven som mål.

En god del av oss har arbeidet eller arbeider i lignende team. Om det er i finans, rengjøring, helse eller kultur.

Vi erfarer at våre team representerer et stort mangfold av bakgrunner. Naturlig nok.

Men at dette er ikke hovedsaken. Fokus ligger på arbeidsoppgaven og utfordringene som skal løses.

Jeg tror at den som er eller har vært i slike team eller arbeidsplasser, tenker annerledes om mangfold enn dem som betrakter mangfold som en hovedsak i seg selv.

Ihvertfall gjør jeg det.

Ulik bakgrunn er det som følger med når en setter sammen dyktige fagfolk. Men det skaper ingenting i seg selv og det har liten betydning for fagkunnskapen og oppgaven som løses.

Jeg tenker på dette når jeg ser alle slags internasjonale team samarbeide. Og jeg tenker at vi kanskje burde hatt flere politkere og regjeringsmedlemmer som har vært i jobb.

Da kunne de kanskje forstått et samfunn hvor yrkesliv, sanarbeid og kompetanse er viktigst, istedet for å prøve å sette sammen et samfunn hvor ulik etnisitet og religiøs bakgrunn ble tillagt større betydning enn yrkesfaglig kompetanse, og ble sett på som en berikelse i seg selv.

Jeg tenker at den som etterstreber et slikt samfunn hvor mangfold i etnisitet og kulturbakgrunn blir sett på som mer verdifullt en fagkompetanse, egentlig skaper et slags overfladisk, virkelighetsfjernt «lekesamfunn».

Jeg skulle ønske vi hadde flere politikere og regjeringsmedlemmer som hadde yrkesutdannnelse og hadde hatt jobb.

Og jeg håper noen av dem lærer av redningsaksjonen i Thailand. Dette er ikke lek med etnisiteter. Det er alvor. Det gjelder livet.

 
 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok ̧«Svindlere, svermere og sjarlataner – den nye venstresidens tenkere» fra Document Forlag her!