Sakset/Fra hofta

Kvinnelige statsråder, redaktører og direktører ser ofte ut til å leve i sin egen lille boble. Sistekvinne ut er Anniken Haugli som har sendt inn forslag om å gi Nobels fredspris til MeToo-bevegelsen – fordi hun er opptatt av hvordan krig og konflikt bruker voldtekt og misbruk av kvinner og barn som et bevisst våpen.

Lever Anniken Haugli og jeg i to ulike verdener? Det kan se slik ut. MeToo bevegelsen hadde sitt utspring i USA og spredte seg over, hovedsakelig, den vestlige del av verden. Fokus var på trakassering av kvinner, og i Norge handlet det mye om mannlige lederes misbruk av makt og seksuell trakassering av kvinner, særlig yngre kvinner under dem i maktpyramiden. En etter en sto fram med sine historier, mange hadde funnet sted for flere ti-år siden. Det som var spesielt med MeToo-bevegelsen, som nok tross alt er langt mer aktuell i USA med sine konservative maktstrukturer, var jo nettopp det manglende fokuset på de virkelig alvorlige patriarkalske strukturene som har funnet sin plass i det norske og europeiske samfunnet de siste ti-årene.

«Jeg håper en får større oppmerksomhet rundt hvordan seksuell vold blir brukt som maktmiddel mot kvinner, men også som strategisk våpen i krigføring. Så får vi se. Det er jo en del andre kandidater til den fredsprisen også,» sier Haugli til NRK.no.

Større oppmerksomhet rundt seksuell vold som maktmiddel i krig og konflikt støttes uten forbehold, men det virker noe søkt å foreslå fredsprisen til MeToo-bevegelsen som anerkjennelse for et slikt arbeid. MeToo var først og fremst en nord-amerikansk bevegelse som spredte seg til Europa og andre deler av den vestlige verden. Kampanjen førte til at historier om seksuell trakassering og andre krenkelser ble offentlig kjent gjennom en rekke nyhetssaker der navn på overgripere også ble avslørt. Flere, blant annet innen politikk, media og underholdning, mistet jobber og posisjoner etter anklager og varsler om trakassering.

Mange mennesker, både kvinner og menn, kjemper utrettelige kamper nettopp for kvinners likestilling og likeverd, og mot vold og seksuelle overgrep som rammer særlig kvinner og barn. Selv om vi vet at for eksempel vold mot kvinner og barn er et stort problem i minoritetsmiljøer, var seksuell trakassering fra menn med minoritetsbakgrunn nesten helt fortiet da MeToo kampanjen raste i Norge.

Neste gang en statsråd foreslår en kandidat til fredsprisen for et godt og verdig formål, bør kandidaten også være det.

Kjøp Christopher Caldwells «Revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.