Sakset/Fra hofta

Egypteren Mootaz Attia Muhammad Hasan, kjent som Abu Quassey, for en domstol i Jakarta 28 august 2002. Quassey organiserte smuglerbåter fra Indonesia til Australia som førte til at hundrevis av mennesker druknet. Dette var bakgrunnen for Australias drakoniske No Way-politikk. Foto: Beawiharta / Reuters / Scanpix

I Australia hindres skip med migranter og asylsøkere i å ta seg til kysten. De som kommer ulovlig til Australia med båt uten gyldig visum, blir enten sendt tilbake der de kom fra, eller sendes innen 48 timer til de regionale sentrene i øystater som Nauru eller Papua Ny-Guinea. Der kan de risikere å vente lenge på at saken deres blir ferdigbehandlet.

Denne resolutte grensekontrollen går under navnet Operation Sovereign Borders, og har siden 2013 gitt Australia meget god kontroll på hvem som slippes inn i landet. Det er de militære styrkene som står for den operative gjennomføringen, og Coast Guard returnerer ethvert fartøy de oppdager og som prøver å ta seg ulovlig til Australia over havet.

Operation Sovereign Borders har lansert en kampanje rettet mot dem som ulovlig forsøker å komme inn i landet. Kampanjen er oversatt til en rekke språk, og består av plakater og en kommunikasjonsvideo. Alle er ledsaget av en logo med teksten «No Way», illustrert med et kart over Australia med en strek over. På videoen er det liten tvil om hva som er general Campbells budskap.

Den australske regjeringen har bestemt at ingen båtflytting uten visum vil bli gitt midlertidig eller permanent oppholdstillatelse. Og beslutningen gjelder for alle: Familier, barn, ankerbarn, velutdannete osv. «Det er intet unntak», heter det. Men det er fortsatt mulig å komme til Australia – du må bare søke lovlig.

Det er et hav mellom den australske og europeiske mentaliteten i spørsmålet om hvordan man håndterer ulovlig migrasjon. I årevis har menneskesmuglere og NGOer fått operere fritt i Middelhavet, og deres aktiviteter på havet har minnet mer om regulær fergetrafikk enn nødvendig hjelp.

– Europa må ha kontroll på yttergrensene. Det er ikke bærekraftig med over tid med så stor innvandring av økonomiske migranter som vi ser nå. […] Redningsbåtene må gjøre vendereis med migrantene som plukkes opp, og sette dem i land på kontinentet hvor de kom ifra, sa daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug i et intervju med NTB i juli 2017.

Et interaktivt kart i New York Times fra juni 2017 viser med all tydelighet hvordan menneskesmugleres kynisme og NGOers naive (eller også kyniske?) velmenthet på bare få år har resultert i at stadig flere migranter tar sjansen på å bli plukket opp rett utenfor kysten av Libya og til en sikker overfart til Europa:

Som avisen poengterer:

It is part of a wrenching Catch-22: Any effort to lessen the migrant crisis can backfire as smuggling networks devise even more dangerous strategies in response.

Men kanskje er pendelen i ferd med å snu. Den italienske innenriksministeren Matteo Salvini proklamert nylig:

“The good times for illegals is over — get ready to pack your bags”.

He also mirrored the immigration lines of the Australian government, saying that a new Italian migration policy would save lives.

“Every life is sacred — to save lives you have to stop the departures of these death boats, which is a lucrative business for some and a disgrace for the rest of the world,” he said. […]

He added: “Fewer landings and more expatriations. It is not a hard line, just common sense. There is not enough housing and work for Italians, let alone half the continent of Africa.”

Så gjenstår det å se om ord følges av handling.

Den korte avis