Sakset/Fra hofta

Muqtada al-Sadr holder en tale i Najaf, Irak, den 11. desember 2017. Foto: Alaa Al-Marjani / Reuters / Scanpix.

 

Det endelige valgresultatet i Irak er ennå ikke klart, men tre ting er: Valgdeltakelsen var lav (44,5 %), Comeback-kid Muqtada al-Sadr og kommunistene gjorde et brakvalg, og nå begynner spetakkelet.

Muqtada al-Sadr, som to ganger har fått sine tilhengere til å storme den grønne sonen i Bagdad – der makthaverne gjemmer seg – er det irakske valgets store vinner. Han og hans Allianse av revolusjonære for reform, med det irakske kommunistpartiet som alliansepartner, fikk flest stemmer i 10 av de 18 provinsene som hittil er talt opp. Alliansen gjorde det også svært bra i Bagdad.

Alltid like uforutsigbare Muqtada al-Sadr har øyensynlig fortsatt stor tillit blant de fattigste som – alltid – lider mest under korrupsjonen. Den har uten tvil en stor del av skylden for at Irak fortsatt ligger i ruiner, og al-Sadr gikk til valg sammen med kommunistene for å rydde opp i denne.

Ifølge uoffisielle tall fikk Sadrs allianse 1,3 millioner stemmer, noe som vil gi 54 representanter av i alt 329 i nasjonalforsamlingen. Som nummer to kom Fatah-alliansen, en sammenslutning utgått ifra Hashd-ash-Shaabi (folkemilitsene) og andre sterkt pro-iranske shia-militser under ledelse av Hadi al-Amiri. De fikk 1,2 millioner stemmer, noe som vil gi 47 representanter. Seiersalliansen ledet av den sittende statsministeren Haider al-Abadi fikk også over en million stemmer, og 42 representanter, mens Lov og orden-alliansen, ledet av den forrige statsministeren Nouri al-Maliki så langt ser ut til å få 25 representanter.

Siden ingen har fått rent flertall, noe som heller ikke var å vente, vil det nå komme uker og kanskje måneder med tautrekking om hvem som skal danne regjering. En ting er imidlertid sikkert: Muqtada al-Sadr kan ikke bli statsminister, fordi han selv personlig ikke stilte til valg. Hans allianse kan også se langt etter makten, for allerede i februar uttalte den iranske utenriksministeren Ali Akbar Velayati, at den iranske islamske republikken ikke ville tillate at Irak ble styrt av liberale og kommunister.

Hva så med kurderne? Jo, de har hovedtyngden av sine velgere i de åtte regionen det ennå ikke har kommet offisielle tall fra. En årsak til det er nok at seks kurdiske partier krever omvalg på bakgrunn av det de hevder er omfattende valgfusk. De kan godt ha rett.

 

Cleric Sadr, in surprise comeback, seems set to win Iraq election (Reuters)
Six Kurdish parities demand fresh election, condemn fraud
(Rudaw.net)

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!