Seks måneder etter valget på ny nasjonalforsamling i Irak har de folkevalgte fortsatt ikke greid å bli enige om hvem som skal bli landets neste president.
Frontene i den irakiske nasjonalforsamlingen er steile, og et tredje forsøk på å utpeke president led for få dager siden samme skjebne som de to foregående.
Presidenten i Irak spiller først og fremst en seremoniell rolle, men utpeker statsminister som igjen danner regjering som må få tilslutning av et flertall i nasjonalforsamlingen.
Den fastlåste situasjonen er forårsaket av en dyp splittelse blant landets sjiamuslimske partier.
Mektig sjialeder
Den største blokken i nasjonalforsamlingen kontrolleres av den mektige sjialederen Moqtada Sadr og har 73 av de 329 representantene. Det er ikke nok til å danne regjering, og Sadr har derfor alliert seg med Kurdistans demokratiske parti (KDP) og flere sunnimuslimske partier.
Resultatet er koalisjonen Redder hjemlandet, som har 155 representanter, men heller ikke dette gir flertall i den irakiske nasjonalforsamlingen.
Redder hjemlandet har lansert KDP-politikeren Rebar Ahmed som sin presidentkandidat, og Sadr håper at fetteren Jafar al-Sard blir landets neste statsminister i en ren sjiamuslimsk regjering. Han er i dag Iraks ambassadør i Storbritannia.
En slik løsning vil være et brudd med tradisjonen, som siden krigen har vært å inkludere sunnimuslimene i en samlingsregjering.
Ikke beslutningsdyktig
Sadr-koalisjonen har dermed kommet på kant med det såkalte Koordinasjonsrammeverket, en mektig allianse som inkluderer tidligere statsminister Nuri al-Maliki og den Iran-støttede Fatah-alliansen, den politiske grenen av den sjiamuslimske Hashed al-Shaabi-militsen.
Denne alliansen har 130 representanter i nasjonalforsamlingen, men har boikottet alle de tre forsøkene på å enes om hvem som skal bli landets neste president. Nasjonalforsamlingen har dermed ikke vært beslutningsdyktig, og det politiske kaoset fortsetter.
Sadr sier bestemt nei til samlingsregjering og hevdet nylig at det vil bety «Iraks død». Noen løsning på krisen er ikke i syne, og noen dato for et nytt forsøk på å utpeke president er ikke satt.
– Dette tyder på at krisen ikke vil bli løst med det første, sier den irakiske analytikeren Ihsan al-Shammari.
– Det er ingen tegn til tilnærming mellom Sadrs allianse og Koordinasjonsrammeverket, sier han.
Blir sittende
Den politiske krisen vil dermed fortsette, og i mellomtiden blir president Barham Saleh, som representerer Kurdistans patriotiske union (PUK) sittende.
Det samme blir statsministeren, den tidligere etterretningssjefen Mustafa al-Kadhimi. Han er partipolitisk uavhengig og kjent for å være en god venn med Saudi-Arabias mektige kronprins Mohamed bin Salman.
– Så sant det ikke dukker opp en trussel utenfra, som da IS i 2014 tvang de politiske lederne til raskt å komme til enighet, så kommer denne fastlåste situasjonen til å fortsette helt til de oppnår det de vil. Selv om fristen som er satt i grunnloven, blir overskredet, sier den politiske analytikeren Hamzeh Haddad.
Grunnlovsstridig
Den irakiske grunnloven fastslår at presidenten skal velges senest 30 dager etter at den nyvalgte nasjonalforsamlingen trer sammen, som var 9. januar. Den fristen er dermed utløpt, og grunnloven er dermed brutt, sier den irakiske juristen Ahmed al-Sufi.
Iraks øverste rettsinstans, den føderale domstolen, har i ettertid forlenget fristen til 6. april, men dommerne der kan bare komme med en anbefaling og ut over det ikke bidra til en løsning på krisen.
– Domstolen har ingen autoritet, bortsett fra å fastslå om grunnloven er brutt eller ikke, sier Sufi.
Nasjonalforsamlingen kan oppløse seg selv og utlyse nyvalg. Også det forutsetter imidlertid at minst en tredel av representantene møter opp og fremmer forslaget, som deretter må vedtas av minst halvparten av de folkevalgte.
Ingen vilje
– Det fins ingen politisk vilje til dette, sier Haddad.
– Det lave frammøtet under de to siste valgene viser også at irakerne har liten lyst til å avgi stemme, sier han.
Mange irakere er i dag dypt desillusjonerte og ser på landets politikere som udyktige og korrupte. Mannen mange regnet med ville bli landets neste president, Hoshyar Zebari, ble nektet på grunn av mistanke om korrupsjon. Han var i mange år utenriksminister og ble finansminister i 2014. To år senere ble han avsatt etter korrupsjonsanklager.
Koronapandemien har forsterket inntrykket av vanstyre og er nå delvis ute av kontroll i Irak.
Landets sykehus er overfylt og nedslitt, i juli fjor brant nærmere 100 koronapasienter inne på et koronasykehus i Nasiriya.
Drøyt 2,3 millioner irakere har fått påvist viruset, som ifølge myndighetene har krevd drøyt 25.000 liv. Underrapporteringen antas imidlertid å være stor.
Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!
