Selv om naturalismen på 1800-tallet hadde en viss tro på fornuften og virkelighetens objektive verdi, bærer den i seg et radikalt undergravende potensial, et menneskesyn tuftet på naturens drifter og instinkter. Det er denne menneskeoppfatning Anders Zorn synliggjør med sin blendende dyktighet. Ja, så blendende at enhver kritisk vurdering forsvinner.
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
