Gjesteskribent

Reaksjonene på den grisete tekstmeldingen Liv Signe Navarsete fikk fra feststemte partifeller i Trøndelag på sverigetur for to år siden, er et nytt eksempel på at det er hysterikere som nå fronter norsk politikk – både i det ene og andre partiet.

Så har vi dessuten fått dokumentert at doveggenes prosa er blitt stuerent i norsk presses nyhetsartikler. Den famøse tekstmeldingen inneholdt uttrykk som i skriftlig form ofte er nedtegnet på offentlige toalettvegger, men som folk med folkeskikk nødig tar i sin munn i åpne landskap. Nå er medienes forfall så fremtredende at det er OK å formidle toalettlyrikk. Mediefolk burde skjemmes og vaske både munn og fingre.

Den nattlige tekstmeldingen til den tidligere Sp-lederen for to vintre siden var selvsagt både upassende og uverdig. Om den var krenkende, avhenger av øynene som ser. Krenkelse er en subjektiv opplevelse og følelse. Jurister sier meldingen ikke var straffbar. Den ble ikke fremført offentlig. Messenger-meldingen var verken hatsk eller truende, men tåpelig. Trolig dreier det seg om fyllerør – og burde vært behandlet som det.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er blitt kritisert for at partiet ikke har grepet episoden med nødvendig alvor. Derfor sto han lørdag frem i Dagsrevyen og fortalte at hvis avsenderen ikke har meldt seg innen onsdag, vil saken bli anmeldt til politiet. Tidligere partileder Åslaug Haga gikk helt av skaftet og tok forleden til orde for å innføre kollektiv avstraffelse ved å suspendere alle ti inntil en av dem står frem som syndebukk.

En anmeldelse bør ikke politiet bruke mange minutter på å henlegge. Så lenge politiet ikke en gang har tid til å etterforske kriminalitet med kjent gjerningsmann, vil etaten gjøre seg til latter om det skulle innledes etterforskning for å bringe på det rene hvem av de ti festdeltakere som sendte den høyst upassende meldingen. Dessuten behøver synderen ikke være blant de ti. Eksperter på digital kommunikasjon forteller at avsenderen kan være hvem som helst. Hvis telefoneieren har glemt å logge seg av digitale kilder han har vært i kontakt med, kan ukjente mennesker ha sendt meldingen.

Slagsvold Vedum kunne i stedet ha sagt at partiet har gjort det som er mulig å gjøre for å komme til bunns i saken, men ikke lykkes – og latt det være med det. Også Liv Signe Navarsete burde fortiet hendelsen som et utslag av uvettig alkoholinntak.

Når hun ikke gjorde det, skyldes det at reaksjonene bunner i Senterpartiets indre motsetninger. Det var en gruppe Sp-politikere fra partiets høyborg i Trøndelag som var på guttetur. Trøndelag utgjør ikke bare et brohode for partiet, men Sp-folk midt i landet er gjennomgående mer konservative og borgerlige enn i toneangivende kretser østpå. Liv Signe Navarsete tilhører selv partiets rødsprengte del – og det forklarer hennes reaksjon.

Arbeiderpartiet har også hatt sitt å stri med. Trond Giske ble ofret og fratatt verv og all ære etter at kvinner sto frem med beretninger om at han hadde vært i overkant pågående overfor dem. Ingen har hevdet at Giske som ungkar i sin sjekking av kvinner hadde gjort noe kriminelt, knapt nok moralsk klanderverdig. Men for Jonas Gahr Støre ble oppstyret en beleilig anledning til å kvitte seg med en utfordrer til Ap-makten. Som det heter i gamle kokebøker: «Man tager hvad man haver».

Hysteriets forvaltere har nå i månedsvis fått prege det politiske ordskiftet. Det har blant annet dreid seg om kvinnfolkhistorier, fjerning av stortingspresident og en statsråds Facebook-budskap, men ytterst lite om politikk som påvirker folks levevilkår.

Dette er megetsigende tegn i tiden hvor hysteriet har stilt politikken i skyggen.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!