Gjesteskribent

Jeg har tidligere fortalt litt om Amy Wax, professor i juss ved Pennsylvania universitet, som under et intervju med Glenn Loury uttalte at hun ikke kunne huske at sorte har gått ut med toppkarakter.

Du kan lese om det her

Hun har nå igjen vært hos økonomiprofessoren; The Glenn Show. Jeg skal prøve å gjengi hovedinnholdet av samtalen.

Det er herlig med en meningsutveksling der partene lytter, svarer på sak, er enige eller uenige, og vi hører uttalelser som “Dette kan du mer om enn meg”.

Glenn Loury lurer på om Amy angrer sin uttalelse?

Amy beklager oppstyret, men poengterer at oppstyret jo er del av selve problemet. Folk er tynnhudede og personaliserer alt. Dette er en nedslående politisk vending, et politisk knep som underminerer åpenhet og kommunikasjon. 

Dessuten var ordene tatt ut av sammenheng. Glenn og Amy  snakket om institusjoner som anklages for rasisme pga gruppemessig skjevhet i visse deler av arbeidsmarkedet – kanskje det som hos oss kalles blendahvitt? Og Amy ønsket å peke på ulike forklaringer. Det er ikke rasisme.

Diverse institusjoner i USA blir idag kritisert og truet med å miste økonomisk tilskudd – hvis ikke minoriteter ansettes.

Men – “the pipeline is dry”, sier Amy. Til mange toppstillinger finnes få representanter fra minoritetene. Noe som ikke er lov å si.

Glenn Loury – som selv har flere tiår med undervisning bak selv – ymter frempå om self restraint. Det er vel godt? Maintenance of civility?

Dette er vel litt som vårt ytringsansvar. Eller “anstendighet”, kanskje.

Vel, svarer Amy, dette må vurderes sak for sak. Hun påpeker derimot at the profound violation of fair play er mye viktigere; man får faktisk ikke forsvare seg mot rasismeanklager.

Hun er så oppgitt over all energi som brukes på mas om likhet.

Amy: The factual information cannot be talked about. One must deny reality. It´s hard to enforce that, Glenn.

Glenn Loury: Men det ligger litt i luften i USA at sorte er underlegne, ikke har kapasitet etc. Nedvurderer man sortes prestasjoner så treffer man dem i hjertet, og de vil mobilisere tilbake. Kanskje man ikke skal gå i strupen på folk? Ikke være så aggressiv?

Amy: Jeg var aldri aggressiv. Jeg kom med andre forklaringer. Do you mean that facts don´t matter?

Glenn: Facts matter, men det finnes mer enn facts.

Amy er enig i at det er mer enn karakterboken som teller, men innen juss (som jo er hennes fag) er kognitiv dyktighet viktig. Deretter går hun tilbake til sak:

Hva gjør du når institusjonen din trues med økonomisk katastrofe fordi du ikke ansetter minoriteter? En slik holdning er jo et psykologisk tilbakeskritt, og – det er generasjonsrelatert. Mange unge tåler ikke fakta.

Fakta burde vekke nysgjerrighet, også ubehagelige fakta.

Dessuten burde studenter være på biblioteket og jobbe, ikke bruke krefter på slike protester. De kommer til å få seg en smell i fremtiden.

Glenn: Mener du at sorte er underlegne? (når hørte vi et slikt spørsmål i en rolig debatt i Norge?)

Amy: Underlegen er et altfor ladet ord. Jeg vil heller si: Gjør de alt for å være den beste utgaven av seg selv? Bruker de energien riktig? Svaret er nei, – basert på egne erfaringer og observasjoner.

Glenn: Kan sorte studere på Penn?

Amy: Ja. Men kvotering er ikke løsningen.

Glenn: Jeg har prøvd med respektabilitet – bedt dem ta seg sammen, gripe mulighetene – men det fungerer ikke. Det er dessverre en utbredt holdning blant sorte at det ikke lønner seg å streve, at de aldri vil bli akseptert, og at det ikke er deres jobb å få hvite til å tro at de er smarte. Vi må forstå dette.

Amy: Her er vi fundamentalt uenige. Respektabilitet er fantastisk! Anstendighet, verdighet, heder. Uavhengig av rase, kjønn, tro, så finnes disse script, guidelines, simple rules for simple people; vi er alle enkle, alle trenger disse reglene for ikke å gå feil. Vi er alle falne, – vi trenger normer og tradisjoner for å guide oss og hjelpe oss for å unngå selvødeleggende oppførsel.

This has no colour or belief.

Og: Mange minoriteter på universitet tror folk tenker negativt om dem. This is not true!

De aller fleste vil hverandre vel. Denne ideas of reference hindrer dem i å komme videre i livet. Tror du verden er imot deg, så er det en evigvarende årsak til å mislykkes.

Amy forstår tankegangen, men mener den ikke er reell. Dagens situasjon i USA er mer beskyttet, ikke-rasistisk, unbiased, generøs, enn noen gang i historien.

Selvom Glenn er enig i Amys resonnement, så lurer han allikevel på om hun vil beklage at hun har såret andres følelser.

Men nei. Å bli såret av realiteter er nesten en kategori-feil, svarer Amy. Realitetene hun snakker om sier intet om individet, men om grupper. Dessverre blir mange systematisk beskyttet fra å høre fakta. Det er kun tale om likhet. Skal det være krav om likhet, kombinert med kvotering, så må det ihvertfall baseres på realiteter.

We will never get it right if the predicate for the discussion is untrue.

Glenn er selv oppriktig fortvilet over at 40 år med kvotering av sorte (og latinos) ikke har fungert. Hva skjer psykologisk med mennesker med minoritetsbakgrunn som ikke må presse seg maksimalt, men komme lettere frem? Og hva med asiater – en minoritet som gjør det eksepsjonelt bra. De blir “kvotert ut” fordi et fast antall universitetsplasser holdes av til kvotering av andre grupper.

De avslutter med å ønske hverandre vel, og vi får høre at Black Lives Matter krever Amy oppsagt, og truer med aksjoner hvis så ikke skjer. Hvorpå Amy, med et oppgitt smil, repliserer at hun ikke vet hva som skjer, men at det nok ikke er en god strategi at utenforstående skal bestemme.

https://www.youtube.com/watch?v=BWNzYuOuef0

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også