Sakset/Fra hofta

Det er inflasjon i «retorikkeksperter» om dagen, og norske medier mobiliserer dem først og fremst for at de skal synge med i koret som forkynner at Sylvi Listhaug er en fæling.

Nå ser man imidlertid konturene av et nytt budskap: Det er selve debatten som er i ferd med å bli fæl, og sånn kan vi ikke ha det. Siste ekspert ute nå er førsteamanuensis Maria Isaksson ved BI.

Retorikkeksperter mener Listhaug-saken har hardnet ordskiftet i norsk politisk debatt og advarer mot en ytterligere tilspissing.

Krasse ord og negative personkarakteristikker har flagret fra hele det politiske spektret i forbindelse med Sylvi Listhaugs (Frp) avgang som justisminister tirsdag. Retorikkeksperter mener ordbruken i saken representerer noe nytt i norsk politikk.

– Dette er noe av den hardeste ordbruken vi har sett mellom norske politikere, fastslår retorikkekspert og førsteamanuensis ved BI, Maria Isaksson, til NTB.

– At en politiker som Jonas Gahr Støre ender opp med å kalle statsministeren for «feig,» er ganske sterkt, og noe nytt, påpeker hun.

Budskapet som forsøkes solgt inn til den arme norske befolkningen, er altså at debatten i norsk toppolitikk i det store og hele har pågått uten hard ordbruk. Dette premisset blir deretter brukt til å mane til penere ordbruk.

Men premisset er usant: Eksponenter for Frp har i flere tiår vært utsatt for særdeles ufin ordbruk, også fra Jonas Gahr Støre.

Støres metode er riktignok å antyde det ufine, som den gangen han mente det «grenset til rasisme» da stortingets visepresident Carl I. Hagen i 2006 stilte spørsmålstegn ved Manuela Ramin-Osmundsens dobbelte statsborgerskap og rolle i UDI – en innvending som tiden har vist er relevant, gitt de korrupte tilstandene i Politiets Utlendingsenhet (PU) som HRS har avslørt.

For både Støre og andre toppfolk i Ap vet at de alltid kan regne med at noen frontsoldater tar møkkajobben med å si det de selv bare antyder, som den gangen lokalpolitiker Gjermund Orrego Bjørndahl kalte Listhaug «jævla rasistkjerring» og sammenlignet henne med Goebbels. Ikke desto mindre har også toppolitikere i Ap opptrådt ufint mot Frp-folk i lang tid.

Noen ganger tar Høyre også jobben som Aps fotsoldater. I forbindelse med Osmundsen-saken sa Afshan Rafiq at Carl I. Hagen «aldri kan bli fri for rasisme». Andre deler av Høyre trives ganske enkelt bedre i selskap med folk som Støre, ettersom de tilhører samme sosiale klasse.

Men for koret av «retorikkeksperter» er det vi ser at klimaet hardnes.

– Vi ser nå en tendens til økt polarisering og hard ordbruk i norsk politikk, en tendens som vi allerede har sett i andre land, særlig i USA, Storbritannia og Danmark, sier professor i retorikk ved Universitet i Bergen, Jens E. Kjeldsen.

Er USA, Storbritannia og Danmark egentlig å anse som skrekkeksempler? Er ikke disse tre landene snarere levende demokratier nettopp fordi de har et friskt ordskifte?

Danmark har etterhvert begynt å innse at det behøves kraftige virkemidler for å bekjempe ghettoiseringen. Ville det ha vært mulig uten at politikerne hadde vært «polarisert» eller «splittet»?

I det britiske parlamentet pågår det hver uke saftige ordvekslinger mellom regjering og opposisjon. Er ikke disse snarere eksempler på hvordan demokrati utøves?

Var Winston Churchill å anse som et demokratisk problem fordi han sa ting som at Clement Attlee steg ut av en tom drosje?

Om debatten i Norge er blitt fæl, er det likevel noen som er fælere enn andre. Retorikkekspert Isaksson vet hvordan hun må spille sine kort for å leve lenge i landet:

Maria Isaksson mener imidlertid Solberg bommer på kritikken av opposisjonspartiene – som hun mener holdt seg på riktig side av «anstendighetslinjen».

– Opposisjonen var skarpe, men det var likevel en bevissthet der.

Kjeldsen på sin side er av det mer skvetne slaget:

– Hard retorikk har en tendens til å skape mer hard retorikk. Det kan bli starten på en ond sirkel med økt polarisering og motivspekulasjon. Som borger er jeg bekymret for den utviklingen vi nå ser, sier han.

Saken er at Kjeldsen og andre har tålt inderlig vel den urett som ikke har rammet venstresiden.

Er det egentlig alltid så galt med motivspekulasjon? Det har vært kjent siden antikken at makt korrumperer. Det er derfor vi har et maktfordelingsprinsipp og habilitetsregler.

Inntrykket «retorikkekspertene» etterlater, er at de foretrekker et falskt klima av påtvungen kos og konsensus som er noe av det mest enerverende ved Norge. Hold konflikter borte fra offentligheten, og la dem gjære i det skjulte i stedet. La mafiaen kose seg i sumpen sin.

Sorry, gutter og jenter, den tiden er forbi. At retorikkeksperter er redde for retorikk, er litt som om polarforskere skulle være redde for is. Det er ikke noe vi andre kan la oss affisere altfor mye av.

 

Bestill «Europas underlige død» av Douglas Murray bok fra Document Forlag her!