Sakset/Fra hofta

Blant de mer treffende uttalelsene Steve Bannon kom med etter valget av Donald Trump som amerikansk president, var påstanden om at mediene i USA var å anse som en del av opposisjonen.

At det samme langt på vei gjelder for Norge, om enn norske medier kanskje i like stor grad bringer tankene hen på et slags vokterråd eller selvutnevnt overhus, er svært tydelig i disse dager, hvor man fungerer som mikrofon for enhver med et horn i siden til justisminister Sylvi Listhaug. Hun har som kjent kritisert Ap for ikke å ville la justisdepartementet ta passet fra fremmedkrigere, noe PST-sjefen mener ville ha vært et nyttig verktøy.

En annen institusjon er imidlertid like gjennompolitisert, og på en like skjev måte, som mediene, nemlig akademia.

Så snart man behøver en uttalelse som passer inn i fortellingen om Listhaug som en ordentlig fæling, sitter naturligvis en liten hærskare av ansatte ved norske universiteter og høyskoler rede til å levere varene.

Listhaugs anklage om at Arbeiderpartiet er mer opptatt av terroristers rettssikkerhet enn av nasjonens sikkerhet, en konklusjon som gir seg selv i lys av partiets stemmegivning, er «dypt problematisk», sier retorikkprofessor Jens Elemund Kjeldsen til NTB – sistnevnte også en del av den politiske næringskjeden. Det er nemlig en «åpenbar» kobling mellom anklagen og Utøya, skal vi tro Kjeldsen.

Denne er hanket inn som vitenskapelig autoritet, men det er lite vitenskap i begrunnelsen hans:

– Jeg kan jo ikke vite hva som rører seg i hodet på Listhaug. Bildet alene signaliserer islamske terrorister, og ikke høyreekstremistiske. Men samtidig er det åpenbart for oss som ser det, og som nettopp har lest om filmen om Utøya, at vi kobler det, sier han til NTB.

Kjeldsen forklarer at vi mennesker forstår og tolker ting i en sammenheng og ut fra en kontekst.

– Og da er det ikke overraskende at Listhaugs anklage mot Arbeiderpartiet kobles opp mot Utøya, uten at jeg dermed kan si at Listhaug har gjort den koblingen, sier han til NTB.

Professoren innser nok selv at han må diske opp med noe mer enn det å konstatere noe som visstnok er åpenbart, hvilket ikke trenger påkallelse av autoritetsfigurer for å fastslås. Så han kritiserer Listhaug mest fordi hun angivelig har benyttet en stråmann:

– Det er åpenbart at hun tillegger et politisk parti holdninger det partiet ikke har og ikke vil vedkjenne seg. Det er hva vi i retorikken kaller en stråmann. Påstanden om at Ap setter terrorister foran nordmenn er et fordreid bilde av Ap. Og sett i lys av 22. juli-tragedien blir påstanden fullstendig absurd. Deretter kritiserer hun Ap for å ha dette forkastelige standpunktet, som de altså ikke har. Slike uredelige karakterangrep er dypt problematiske og ødeleggende for den offentlige debatten, sier Kjeldsen.

Anklager som motparten ikke vil vedkjenne seg, må sies å være et nokså hyppig forekommende fenomen i politisk debatt. Så hvorfor børste støvet av en professor akkurat i denne saken? Hvorfor lar NTB ham henge i skapet når det kommer usaklige anklager den andre veien?

NTB ligger ikke på latsiden i denne saken. De har også snakket med høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania Ketil Raknes, som for sikkerhets skyld er SV-er og tidligere statssekretær – og en vitenskapelig nobody. «Flaut og ydmykende» er ordene han bruker om Listhaugs og Ernas håndtering av saken. Raknes sitter klar med sin egen dramaturgi, som stemmer overens med en teori han har lest:

– En av mine favorittartikler om krisehåndtering handler om de fem ulike beklagelsesstrategiene vi bruker når ting er gått på trynet og vi leter etter en forklaring som omgivelsene kan leve med, skriver Raknes.

Han mener Solberg og Listhaug skritt for skritt har beveget seg gjennom de fire første fasene i denne teorien.

– Men vi mangler fortsatt strategi 5, beklagelse, sier han til NTB.

Teorien han viser til heter «Image repair» og er utviklet av amerikaneren William Benoit. De fire første strategiene han trekker fram er fornektelse, ansvarsfraskrivelse, reduksjon av betydning og korrigering av atferd.

Den femte og siste strategien- som Raknes altså etterlyser – dreier seg om å ta ansvar og be om unnskyldning.

NTB er ikke ferdige med dette. De har også innhentet visdom fra valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo.

– Det er mye som kan tyde på at Høyre og Fremskrittspartiet har feilberegnet betydningen av dette. Hun har kommet med uttalelser som har virket provoserende på dem som er uenige med henne i lang tid, og det var nok mange som følte at nå gikk hun over streken. Det har nok noe med at formen denne gangen ble veldig sterk, sier Aardal.

Dette er altså noe av maskineriet som rulles ut i forsøket på å skyte ned justisministeren for å ha vært så uforskammet å fastslå det åpenbare: Rettssikkerhet for fiender, som har erklært den siviliserte verden krig ved å slutte seg til verdens verste terrorbevegelse, har en kostnad, og den kostnaden bæres av befolkningen. Hva annet er dette enn å sette terrorister foran nordmenn?

Ikke alle er like rede til å betale den kostnaden. Både Frankrikes og Storbritannias forsvarsministre har sagt at det beste er om fremmedkrigerne drepes i Syria eller Irak, hvilket er en fullstendig legitim behandling av fiender – et begrep som mange tilsynelatende har gitt fullstendig avkall på.

Maskineriet er imidlertid utilstrekkelig for å overbevise den norske befolkningen om at Listhaug, som setter dens interesser høyest, er en fæling. Varen som forsøkes solgt, overbeviser ikke målgruppen. Og det vil ikke hjelpe om FN, biskopene og visesangerne kommer på banen for å slutte seg til koret.

Hvor er disse blitt av, forresten? Må de ringe NTB selv?

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!