Sakset/Fra hofta

Bilde: Trump omgitt av stålarbedeiere og finansminister Steven Mnuchin kunngjør tollen på stål og aluminium torsdag 8 mars. Foto: Leah Mills/Reuters/Scanpix

Trump undertegnet torsdag loven som legger 25 prosent toll på stål og 10 prosent på aluminium. Han børstet støv av en lov som gir ham anledning til å ilegge toll av nasjonale sikkerhetshensyn.

Forsvar er grunnen handelsminister Wilbur Ross oppgir når han forklarer og forsvarer tollen i Wall Street Journal. Står det virkelig så ille til?

The president acted because steel and aluminum imports have helped erode the domestic industry to the point that it threatens national security. Unfair trading practices from countries like China have distorted the global steel and aluminum markets. It is time to halt the damage.

Kina har 49 prosent av verdens stålmarked. Kan USA leve med at egen stålindustri såvidt henger med, mens Kina dominerer? Trump svarer nei. Stål er livsviktig for forsvaret.

Since 1998, countless steel mills and aluminum smelters have closed. More than 75,000 steel jobs alone have disappeared. Today the U.S. has only one steel mill that can produce the advanced alloys used in armored-vehicle plating; one aluminum smelter that makes the high-grade aluminum needed for defense aerospace applications; and one steel mill that makes the materials needed for infrastructure like electrical transformers.

Trump har gjenreising av forsvaret som første prioritet. Hans utenrikspolitikk blir ikke troverdig uten et modernisert forsvar. Men av en eller annen grunn er ikke dette på radaren til vest- og østkystelitene i USA og heller ikke i Vest-Europa. De lever i en post-militaristisk verden.

Kanskje Trumps resultater på Korea-halvøya vil få dem på andre tanker?

Hva kan det komme av at kommentatorer som ellers er kritiske til clintonistas, som Kimberley Strassel i Wall Street Journal, ikke har nasjonalt forsvar på agendaen?

Hvordan er det mulig at de ikke spør hvordan handelsunderskuddet på 800 milliarder dollar kan reduseres? USA kan ikke leve med slike underskudd. Trumps politikk er et forsøk på å legge om kursen.

Det kommer til å koste. Skattereformen regnes som Trumps fremste bedrift så langt. Det er frykt for at tollsatsene vil svekke det økonomiske oppsvinget. Vekst og høyere lønninger skulle gi seier i Kongressvalget til høsten. Nå hersker usikkerhet.

Men sysselsettingstallene fredag var oppløftende: 313.000 nye kom i arbeid sist måned. Analytikerne hadde forventet 200.000.

It was the strongest monthly gain since July 2016. The unemployment rate, 4.1%, held at the lowest level since December 2000 for the fifth straight month.

Samtidig har veksten i lønninger avtatt. Det liker også markedet. Er Trump en heldiggris? Er han Fortunas yndling? Slik tenkte man før.

Peggy Noonan forteller ærlig om sine blandede følelser for Trump. Hun legger ikke skjul på at hun har Trump-begeistringen helt inn på livet:

In just a few months, in June, it will be three years since Donald Trump announced for the presidency. It feels shorter ago and longer. I will never forget that day. I watched it live, at home, wondering where this circus act was going. But as soon as the speech was over the phone rang and it was my uncle—husky Brooklyn accent, U.S. Marine of the Korean era—who said, “So how do you like my guy?” There was silence. “He’s—your guy?” “Yeah! Maybe he can do something.” We no sooner hung up than my sister—working-class, Obama voter—called, and she too began without preamble: “I looooove him.”

Peggy Noonan slår fast det selvfølgelige: For at et fenomen som Trump skulle materialisere seg måtte noen andre først ha kjørt landet i grøfta.

Granted: Mr. Trump didn’t start the fire. A great deal had to go wrong before America put a man like him, a TV star/brander with no political experience and a sketchy history, in the presidency. The political class right and left, Dem and Rep, had to fail, and did, spectacularly, with the 2008 crash and two unwon wars.

At en av de ansvarlige er fredsprisvinner Barack Obama hører vi lite til i norske medier. Heller ikke amerikanske er der. Deres frenzy kampanje mot Trump er et forsvar for Obama og deres logring for hans politikk. Obama solgte en drøm han ikke kunne realisere.

Men det verste er alle som har skummet fløten og blitt styrtrike de siste tiårene og hvis idealisme er omvendt proporsjonal med deres rikdom. Obama-folket det vil fare, det vil ta oss inn i det lovede land.

Their biggest sin the past few decades: The wealthiest and most powerful Americans, those who had most benefited from its system, peeled off from the less fortunate and made clear they were not especially concerned about their problems. Stupidly, and they are stupid, they didn’t even fake a prudent interest. The disaffected noticed this lack of loyalty and decided to respond with a living insult named Donald Trump, whom they sent to Washington to contend with a corrupt establishment.

Disse pengefolkene er Hollywood, det er techmogulene, medieimperiene som betrakter USA som flyover-country. Noe de ser ned på når de jetter mellom kystene.

Noonan spør hvorfor populariteten er på 40 prosent når den burde vært på 60.

A president who has relative prosperity and relative peace should be at 60% approval. This is why he is about 20 points lower.

Observations and criticisms like this make Mr. Trump’s supporters angry and defensive. So he’s not smooth, they say—“We never thought he was!” So he doesn’t have the right tone, he doesn’t always use the right words—“You’re like old-time snobs looking down on him because he uses the wrong fork.”

Noonan overser mediekrigen mot Trump. Hun mener Det hvite hus er et kaos og frykter at noe kan gå galt.

Men er det kaos eller kreativt kaos? Dagens politikere har ikke mye handlingsrom, jfr. Theresa May. Trump gir seg selv handlingsrommet.

Crazy som fungerer?

Noonan er ikke konsistent. Hun ser galskap, men ser at galskapen fungerer. Eller? Hun blir litt for unyansert når hun sier at Muellers etterforskning avslører at Trump hadde mange screwballs på laget.

And each day the Mueller leaks offer more evidence that whatever questionable or illegal activity took place during the campaign, Mr. Trump surrounded himself with a true Team of Screwballs.

Here is what you try to wrap your head around if you are a centrist or moderate who’s trying to be fair. You think: On some level this is working. And on some level he is crazy.

Dette uten å nevne ett ord om John Podesta, Tony Podesta, Hillary, epostserver og FBI-skandale? Poenget er at det som avdekkes i forbindelse med Steele-rapporten er en råttenskap som forklarer hvorfor folk gikk mann av huse for å stemme Trump. De hadde kjent stanken i mange år.

Crazy kan ikke gå bra

Noonan synes hun ser disse crazy trekk ved presidenten og hun tror at det en dag kan gå galt.

Men det som kan gå galt er stemmegivningen i en stor stat som Texas der NGO’er av typen George Soros betaler dyre advokatselskaper for å stevne delstaten når den vil at velgerne skal kunne legitimere seg. Det trenger man ikke for tiden i Texas, som har tre millioner illegale. Trump vant med 800.000 stemmer. Hvis Soros-type-aktivistgrupper vinner Demokratene være sikret presidentvalget for generasjoner fremover.

Det er ikke mulig for Republikanerne å vinne et presidentvalg uten Texas.

Derfor motarbeider Demokratene og deres støttespillere alle krav om ID ved stemmegivning. I Chicago har Rahm Emanuel utstedt ID-kort som kan brukes ved valg. Alle kan få dem.

Det er en bevisst undergraving av et demokratisk valg for landets borgere.

Vest-Europa etterplaprer Demokratene og liberale medier som sier det er Trump som vil hindre folk i å stemme.

Så hva er crazy? Er det virkelig Trump?

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!