Kultur

Bildet: Avdukingen av Kehinde Wileys portrett av Barack Obama i Smithsonians portrettgalleri, 12 februar. Foto: Jim Bourg/Reuters/Scanpix

To amerikanske billedkunstneren kom i et heftig mediefokus for noen dager siden. Det skjedde i Washington DC, nærmere bestemt i Smithsonians National Portrait Gallery, der ledelsen avduket to portretter malt av Kehinde Wiley og Amy Sherald.

Men medieoppmerksomheten skyldtes ikke bare den kunstneriske innsatsen, men også at portrettene fremstilte ekspresident Barak Obama og hans ektefelle Michelle. Avdukingen innebar at maleriene av ekspresidenten og hans kone nå blir å finne i Portrettgalleriets historiske samling av tidligere presidenter med fruer.

Vi skal her merke oss at dette er første gang i Amerikas historie at en svart president er blitt portrettert av en svart kunstner. Tidligere har alle presidenter blitt portrettert av hvite kunstnerne. Det er også grunn til å notere seg at den svarte presidentfruen er blitt portrettert av en svart, kvinnelig kunstner. Derfor har også denne portretteringen og avdukingen vært omfattet med stor offentlig interesse.

Både Barak Obama og MichIelle var meget fornøyd med portrettene, mens reaksjonen hos publikum og kritikere var mer moderat og til tider negativ. Kehinde Wiley har plassert ekspresidenten på en stol tett inntil en grønn hekk ispedd ulike blomster. Obama er kledd i en blåstripet dress med hvit skjorte åpen i halsen, som om han skulle være en helt vanlig kontorist eller forretningsmann. Det er ingen tegn til myndighet eller handlekraft ved mannen, han sitter lett foroverbøyd med armene i kryss over knærne, mens den grønne, bladrike vegetasjonen enkelte steder har krøpet inn over kroppen.

Symbolikken er uklar, men insisterer avgjort på noe. Man tenker umiddelbart på en tilbake til naturen tilstand, eller kanskje til det genetiske opphavet. Selv om Wiley er en naturalistisk maler til fingerspissene, kobler han ofte symbolelementer inn i sammenhenger som gir tilsiktet rabiate og provoserende effekter. Uansett er ikke portrettet av Obama noen representativ skildring av en mektig president, snarere av en myk mann som er pen i tøyet, har grønne tanker og vil leve livet i en blomstereng.

Artist Amy Sherald (R) and former first lady Michelle Obama participate in the unveiling of Mrs. Obama’s portrait at the Smithsonians National Portrait Gallery in Washington, U.S., February 12, 2018. REUTERS/Jim Bourg

Amy Sheralds portrett av Michelle Obama har en helt annen karakter. Her utstråler hun selvbevissthet, ikke i kraft av seg selv, men på grunn av den posituren og pidestallen hun inntar. Dette er en kjendiskvinne som er stylet opp til et glamournivå, riktignok ikke glorete, men som et stilig idol for den yngre generasjon afro-amerikanske kvinner. Selv om Michelle bærer en kledelig hvit kjole med svarte felter her og der, er det noe stivt og anstrengt over komposisjonen og formgivningen. Portrettlikheten er heller ikke særlig slående.

Nå er ikke Amy Sherald i like høy grad naturalist som Kehinde Wiley. I mange av hennes portretter
fremstår figuren nærmest som utklippet og uten kontakt med omgivelsene. Skjønt det dreier seg mer om en nøytral bakgrunn for den portretterte personen, slik at effekten blir noe i retning av en flat illustrasjon. Noe av det samme gjenfinner vi i hennes portrett av Michelle Obama. Det er tydelig at kunstneren ikke har fått med seg den rette lærdommen etter sitt opphold hos Odd Nerdrum på midten av 2000-tallet. På den annen side vitner det nok mer om at Nerdrum ikke har vært noen doktrinær pedagog, men stimulert elevene til å finne sine egne uttrykksmåter.