Nytt

Bildet: Rohingya-kvinner venter på legehjelp i Jamtoli-leiren i Cox Bazar, Bangladesh 22 januar 2018. Foto: Mohammad Ponir Hossain/Reuters/Scanpix

Forholdet mellom rohingyaer og lokalbefolkningen i Bangladesh blir stadig dårligere etter at flyktningene først ble tatt imot med åpne armer.

Ettersom flyktningleirene er overfylte, har mange rohingyaer slått seg ned på private eiendommer. Flere steder står det nå hundrevis av telt på jorder som vanligvis fungerer som en viktig inntektskilde for lokalbefolkningen.

Zafar Alam er blant dem som er bekymret for hvorvidt han vil kunne brødfø sin egen familie etter at nesten halvparten av jordstykket hans nå er fylt med flyktninger.

– Jordbrukssesongen har begynt, men vi sitter stille og er forvirret, sier Alam til det tyske nyhetsbyrået DPA.

– Reiser ikke videre
Han peker på jordstykket der over 300 flyktningfamilier har slått seg ned.
– Vi lot dem komme hit i god tro, av humanitære grunner, men nå ser det ut som om de har slått seg ned og ikke har tenkt å reise videre, sier han.

Nærmere 700.000 rohingyaer, en statsløs muslimsk minoritet, har ankommet området ved Cox’s Bazar siden militæret i Myanmar startet en «opprenskningsoperasjon» mot rohingya-bebodde områder i slutten av august.

Det er meldt om massedrap, gruppevoldtekter og nedbrenning av landsbyer, og en FN-topp har kalt operasjonen for et skoleeksempel på etnisk rensing. Denne uken fastslo FNs spesialutsending for menneskerettigheter i Myanmar, Yanghee Lee, at operasjonen også bærer preg av folkemord.

– Ingen erstatning
Abu Aslam, som driver en tebod i området, sier at verken myndighetene eller hjelpeorganisasjonene har tilbudt noen erstatning for tapte inntekter eller noen annen form for støtte.
– All innsats går til å fete dem opp, sier han og peker på en gruppe flyktninger som drikker te ved boden hans.

I august var både Alam og Aslam blant dem som hjalp rohingyaene med mat, klær og husrom. Men den plutselige befolkningsveksten har ført til en rekke problemer både på når det gjelder arbeid, sanitære forhold, helse, veier, miljø, søppel og skoler. I de to distriktene som har tatt imot brorparten av flyktningene, bodde det fra før av 472.000 mennesker, viser en folketelling fra 2011.

Nå har antall flyktninger passert antall opprinnelige innbyggere.

Den massive befolkningsveksten har dessuten ført til at nesten 30 prosent av grønnsaks- og kornavlingene er blitt ødelagt, ifølge det japanske konsulentselskapet IC Net.

FN erkjenner problemet
FN fastslo allerede før nyttår at situasjonen har ført til økte spenninger mellom flyktningene og lokalbefolkningen.
– Sympatien blir fort borte. Det må handles raskt for å hjelpe de fattigste vertskapssamfunnene som bærer en altfor stor byrde som følge av krisen, heter det i en rapport fra FNs utviklingsfond (UNDP).

– Lokalbefolkningen er i mindretall, prisene stiger, lønningene for dagarbeidere synker og miljøet blir ødelagt, skriver UNDP.

Også bangladeshiske myndigheter har innrømmet at problemene som har rammet lokalsamfunnene, må tas hånd om.

Og ifølge lokale ledere haster det. Hvis ikke noe gjøres, øker faren for en ny konflikt på bangladeshisk side av grensen.

(©NTB)