Tavle

 

Den norske offentlighetens fanatiske Trump-aversjon er så ensidig og allestedsnærværende at man går litt trett av å registrere den. Er alkoholikeren havnet på fylla igjen, liksom? Likevel er det bemerkelsesverdig at en presumptivt objektiv aktør som et leksikon henfaller til de samme lettvinthetene.

Som mange andre aktører bruker Store Norske Leksikon også Facebook som et verktøy til å nå ut i offentligheten. Men hva slags inntrykk ønsker de egentlig å gi av seg selv? Som en kilde til autoritativ informasjon, eller som henfallen til gruppetenkning med en politisk slagside?

Det å forakte Trump er blitt et slags samtidig svar på plikten til å gå i kirken om søndagene under den dansk-norske konfesjonsstaten.

Men denne nye bekjennelsesplikten er sannsynligvis mer skadelig enn den gamle kirketukten var. For gamle dagers messeplikt opphevet ikke den politiske tenkningen, eller tenkningen i sin alminnelighet.

Under den nye konfesjonen er det ikke nødvendig å tenke eller å begrunne sine standpunkter. Det er bare om å gjøre å tilhøre fellesskapet av dem som har utropt Trump eller beslektede skikkelser til selve fanden.

Den rådende venstreideologiens appell skyldes nok delvis at den fritar disiplene fra behovet for å tenke. Noen andre har alt tenkt for en. Sånn sett har den mye til felles med islam, hvor det er best at man ikke tenker i det hele tatt. Adlyd og jatt med.

Slikt blir det ikke bare stusslige fellesskap av. Det svekker også samfunnet. Alle taper på at en del av befolkningen tenker dårlig. Den som tenker dårlig, lever også dårlig.

 
 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!