Nytt

Foto: Fabrizio Bensch / Reuters / Scanpix.

 

Enigheten om den tyske innvandringspolitikken som unionspartiene CDU/CSU og sosialdemokratiske SPD har kommet til under forhandlingene med sikte på fortsatt storkoalisjon i regjering, er i praksis et rungende ja til fortsatt masseinnvandring. Det viser detaljene i avtalen, som er offentliggjort i Die Welt.

I det som kalles et gjennombrudd i regjeringsforhandlingene erklærer koalisjonspartnerne at «flyktningkrisen er slutt», men taket på maksimalt 220.000 asylsøkere pr. år – og ikke innvandrere totalt, som man først kunne ha kommet i skade for å tro – innebærer at man synes det er helt greit med en årlig asylinnvandring som svarer til nærmere 30 prosent av et tysk fødselskull.

Avtaledokumentet som er et resultat av sonderingene, sier uttrykkelig at migrasjonen skal kontrolleres og begrenses, slik at «en situasjon som den i 2015 ikke skal gjenta seg», men det presiseres ikke hvordan dette skal garanteres. Kvoten på 220.000 er klart over den allerede høye tilstrømningen på 15.000 pr. måned, og blir dermed ikke vanskelig å håndheve i fravær av ny opptrapping i trafikken. Men hva skjer hvis det inntreffer en ny exodus?

Den bitte litt strengere politikken for familieinnvandring som Tyskland har ført de siste to årene, blir dessuten myket opp. Suspensjonen av adgangen til familiegjenforening for personer som har fått subsidiær beskyttelse, men ikke asylstatus, blir avsluttet, men det skal innføres en månedlig kvote på 1000 personer.

Selv om dette er mye strengere enn venstresiden ønsker, er det likevel en politikk for langsiktig avskaffelse av Tyskland. At CSU går med på disse betingelsene, må tas som en bekreftelse på at deres sporadiske hard talk i migrasjonspolitikken ikke er mer enn prat når det kommer til stykket.

 

Kjøp Kent Andersens bok her!