Sakset/Fra hofta

Kai Eide på en pressekonferanse i Kabul i 2009, da han var FNs spesialutsending til Afghanistan. Han returnerte til Norge i 2010. Nylig vendte han hjem etter tre år som Norges ambassadør til Sverige. I hvert fall returnerte han rent fysisk. Foto: Omar Sobhani / Reuters / Scanpix

Kai Eide er den avdankede diplomaten som har en hang-up på Sylvi Listhaug. Eller som det heter hos NTB: «Tidligere toppdiplomat retter sterk kritikk mot Listhaug».

Sånn kan det naturligvis også uttrykkes. Men dette har vi hørt til kjedsommelighet. Likevel vil jeg vedde på at ørten norske nettaviser kommer til å publisere NTB-referatet av Dagbladets Eide-intervju i dag. Med nøyaktig denne tittelen:

«Tidligere toppdiplomat retter sterk kritikk mot Listhaug».

Nettavisen var tidlig ute. Og Resett.

Denne tidligere Høyre-toppen og diplomaten har forspist seg på julebakst fra den boksen som er merket «Politisk korrekte kaker», og nå er han igjen klar til å rape edder og galle over innvandringsstatsråden og alt hennes vesen for alle som gidder å høre på.

For n’te gang. Han har gjort det før; på Facebook, i Nettavisen, på NRK.no, i Dagbladet, i Dagsavisen, etc, etc…

Og Dagbladet gidder å høre på. Vi finner ikke avisens intervju med Eide på nett, og må støtte oss på NTBs nødtørftige referat:

Kai Eide mener innvandringsminister Sylvi Listhaug (FrP) er den tydeligste målbæreren av populistiske strømninger i Norge.

– Både gjennom sin retorikk og den politikken hun står for, sier Eide til Dagbladet.

Der kom den igjen, klassikeren: retorikken. Politikken, selvsagt, men ikke minst Listhaugs retorikk. Det var en svært populær sport blant politikere fra en hel bukett partier under valgkampen i høst å knalle til mot retorikken. Så slapp man i hvert fall å snakke om politikken.

Vi kan jo spørre Støre og Giske om de følte at det var en vinnerstrategi? Sånn i etterpåklokskapens klare lys?

Men Eide har mer han vil ha sagt. Han har et brennede engasjement for barn. Ikke hvilke som helst barn; han snakker om de famøse oktoberbarna:

Han har den siste tiden engasjert seg for de såkalte oktoberbarna.

– Min bekymring handler ikke bare om asylkampen og noen afghanske ungdommer. Dette er en del av en større verdikamp, som handler om grunnpilarer i vårt vestlige demokrati – som ytringsfrihet og rettssikkerhet. De er nå under sterkere press enn på lenge fra populistiske strømninger, sier Eide.

«En større verdikamp», «grunnpilarer i vårt vestlige demokrati» – mindre kan det ikke være når den belevne, beleste og belærende eks-toppdiplomaten skal refse sine innskrenkede, provinsielle landsmenn. For det kan jo ikke dreie seg om noe så enkelt som politisk uenighet?

Kai Eide har vært i utlandet for lenge. Han er rammet av diplomat-syken og kunne trenge litt «hjemlig bakkekontakt», for å låne et uttrykk han selv har brukt. Eller som Jonas Haugsvold uttrykte det på Document i november:

Når Kai Eide skriver at Listhaug ikke evner å se at arbeid for «å trygge rettssikkerheten her i landet er en sentral oppgave», er det den hjemvendte kosmopolittens rolle som refser og oppdrager han påtar seg. Kritikeren av nasjonal provinsialisme og smålighet, der FrP alltid spiller hovedrollen. Da er det heller ikke så merkelig at han tar seg nær av at en sunnmørsk melkebonde fra partiet er frekk nok til å antyde at han – verdensmannen som har brukt store deler av sin yrkeskarriere på å gjøre verden til et bedre sted – er navlebeskuende.

Eide er raus med refsen, heller ikke statsminister Erna Solberg, fra det som en gang var hans eget parti, Høyre, går fri:

– Det er bred enighet i Stortinget om at vi skal ha en streng, rettferdig og human innvandringspolitikk. Men når Solberg noen uker før valget sier at vi skal være blant de strengeste i Europa, da er det noe helt nytt, sier Eide.

Endelig kan jeg si meg hjertens enig med Eide: Det blåser helt nye vinder.

Kai Eide tilhører gårsdagens menn.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!