Sakset/Fra hofta

«Maria» var sikker på at hun skulle dø da syreren tok kvelertak på henne og dunket henne mot steinflisene på kjøkkengolvet. Foto: Politiet.

En syrer banket opp Maria, som selv kom som flyktning til Norge på nittitallet. Nå er hun på flukt igjen – i Norge.

Maria har fått livet ødelagt. Hun er engstelig for å gå ut og har fått diagnosen posttraumatisk stressyndrom etter å ha blitt utsatt for grov vold.

– Nå må norske myndigheter handle før landet blir ødelagt. Vi vet altfor lite om de som kommer. Han som angrep meg er ute blant folk nå. Det er som å sette en bombe på gata og vente på at det smeller, sier hun til TV 2.

Syreren, som ble dømt til seks måneders fengsel for grov vold mot Maria, var ute av fengsel etter fire måneder.

«Maria», som egentlig heter noe annet, har lang erfaring fra frivillig arbeid – blant annet med asylsøkere. Hun mener kontrollen av flyktninger er ikke-eksisterende.

Hun bor på hemmelig adresse et sted i Norge hvor hun søkt tilflukt sammen med datteren sin, fordi hun frykter for sitt liv.

Kvinnen i 50-årene kom til Norge i 1991. Hun er født i Midtøsten, men giftet seg med en norsk mann. De etablerte seg i en mindre by i Norge og fikk to jenter.

Maria engasjerte seg, hun ledet kvinnegrupper, var politisk aktiv og frivillig i Røde Kors.

Senere ble hun skilt, og hadde delt omsorg for døtrene.

Hun tok frilansoppdrag som tolk i kommunen. Da flyktningene begynte å strømme inn i Norge høsten for to år siden, fikk hun hendene fulle. Fire menn fra Syria ankom kommunen hennes – kvoteflyktninger som allerede var innvilget opphold i Norge.

Maria hjalp til som frivillig med å ta imot mennene. Fordi hun snakker arabisk var hun en del sammen med de fire syrerne og de ble venner.

– Jeg merket raskt at den ene var litt ekstra opptatt av meg. Han la etter hvert ikke skjul på at han ønsket noe mer. Han sa rett ut at han ønsket at jeg skulle konvertere til islam, slik at vi kunne være sammen. Det var helt uaktuelt for meg, sier Maria til TV 2.

Mannen ville at de skulle inngå forlovelse. Maria svarte ja, men at hun ikke var på jakt etter et nytt ekteskap.

Hun forsto fort at noe var alvorlig galt. Syreren var ekstremt kontrollerende, blant annet ville han at hun skulle gi ham informasjon om flyktningene hun hjalp gjennom frivillighetsarbeidet.

Maria nektet, det var taushetsbelagt. Hun fryktet at han drev etterretning. Da hun nektet ham informasjon, ble han rasende, forteller Maria. To ganger tok han kvelertak på henne.

Maria angret på hele forholdet og bestemte seg for å avslutte det.

Da hun sa det til ham, forvandlet han seg fullstendig. Hun beskriver ham som en løve som skrek i vilt raseri. Maria sier han slo henne mot steinflisene på kjøkkengulvet.

– Han tok tak i hestehalen min, og dro meg opp etter håret. Så slo han meg i gulvet igjen. Dette gjentok han så mange ganger at jeg mistet tellingen. Jeg var i sjokk og fikk ikke fram et ord. Jeg var låst i situasjonen.

Deretter kastet han seg over henne og plantet kneet i brystbeinet så hun mistet pusten. Så tok han tak rundt halsen hennes. Maria var overbevist om at hun skulle dø der og da:

– Han holdt så hardt rundt halsen min at jeg var helt borte. Jeg var helt sikker på at jeg døde i det øyeblikket der.

Hun lå på gulvet og gispet etter luft. Syreren tok en kniv fra kjøkkenbenken og plantet den hardt i benken. Hele tiden skrek han til Maria.

Hun klarte å flykte ut av huset, og heldigvis fulgte ikke syreren etter.

Maria kom seg inn til en forskrekket nabo som varslet politi og ambulanse, og hun ble kjørt til sykehus.

Bildene politiet tok av henne på sykehuset viser kraftige merker rundt halsen. Nesen og kinnbeinet ble knekt. Hun hadde store blodutredelser på hele kroppen.

Syreren ble pågrepet og satt i varetekt. Maria forteller at hun ble truet av vennene hans. Hvis hun ikke bidro til hans løslatelse, ville det gå henne ille.

Etter dette flyktet hun til datteren i en annen del av landet, hvor hun fikk psykologisk oppfølging. Hun solgte huset sitt i all hast.

Syreren ble dømt for grov kroppskrenkelse og fikk seks måneders fengsel. Maria ble tilkjent 60.000 kroner i erstatning.

Hun sier at hun hater seg selv for at hun innledet forhold til mannen. Men hun er også forbannet:

– Jeg har brukt 26 år på å bli norsk og å bygge opp et nettverk. Og så må jeg flykte for en mann som har vært seks måneder i Norge. Hvor er mitt apparat?

Maria etterlyser en bedre psykologisk kontroll av de som kommer til Norge.

– Nå må norske myndigheter handle før landet blir ødelagt. Vi vet altfor lite om de som kommer. Han som angrep meg er ute blant folk nå. Det er som å sette en bombe på gata og vente på at det smeller.

Situasjonen har endret seg, sier Maria. Nå er det ikke bare sinne og trusler, nå er det vold. Alle som er i kontakt med de som kommer må trenes i dette, mener hun.

– Har du vurdert å reise hjem til ditt fødeland? spør TV 2s reporter til slutt.

– Hadde det ikke vært for døtrene mine, hadde jeg reist hjem for lengst. Men å vite at han er der ute og kan skade dem, gjør meg syk. Jeg kan aldri dra fra jentene mine, svarer Maria.

Maria søkte beskyttelse i Norge for 26 år siden. Hun ble etter alt å dømme en velintegrert borger, til gavn for det landet som gav henne beskyttelse. Hun engasjerte seg i frivillig arbeid, hun ga noe tilbake til Norge. Hun til og med giftet seg med en nordmann – en svært tydelig indikasjon på god integrering.

Nå er hun internflyktning i sitt nye hjemland – som en konsekvens av halsløs import av mennesker vi ikke aner hvem er, hverken hva gjelder identitet og mentalitet.

Må det en som Maria til, en som selv kom som flyktning, for å fortelle det norske folk dette? Fortelle det på en måte som gjør at folk lytter, og ikke bare på autopilot slenger ut epiteter om fremmedfrykt, islamofobi og rasisme?

 

Kjøp Kent Andersens bok her!