Nytt

Den langsiktige lånegjelden for Oslo har økt med 41% siden 2014. Fra 22,7 milliarder i 2014 til 31,9 milliarder i 2016. Det var et voldsomt hopp fra 2014 til 2015 da gjelden økte med 7,7 milliarder og i 2016 økte den ytterligere.

Slike tall ser ikke så pene ut. Det er forståelig at Oslo Kommune heller vil fokusere på gjeldsgraden. Skjønt den skulle heller ikke ha økt, ifølge Oslo Kommune selv.

Gjeldsgraden viser størrelsen på kommunens brutto lånegjeld sett i forhold til driftsinntektene. Da det er driftsinntektene som skal betjene gjelden, er det nyttig å se hvordan lånegjelden utvikler seg i forhold til driftsinntektene. Oslo kommune har en selvpålagt finansiell norm om at gjeldsgraden ikke bør øke som andel av driftsinntektene.

«Gjeldsgraden bør ikke øke som andel av driftsinntektene.» Men det nettopp det den har gjort. Gjeldsgrad og driftinntekter er nok ikke så spennende å snakke om som grønne tiltak og hvordan de hersens bilistene kan stanses.

På grunn av sterk befolkningsvekst med påfølgende store investeringer og lav grad av egenfinansiering, har kommunens gjeld økt og vil øke relativt kraftig i årene som kommer.

Her kunne de ha spesifisert «på grunn av sterk befolkningsvekst som følge av innvandring». Det er innvandringen som gjør at Oslos befolkning øker. Det er også er varsko her: «Kommunens gjeld har økt og vil øke relativt kraftig i årene som kommer.» Hvor mye er relativt kraftig? Detroit-kraftig? Eller Malmø-kraftig? Og økningen forventes å være relativ til hva?

Kommunens investeringsregnskap i 2016 er gjort opp med et udekket beløp på ca. 2,4 mrd. (utgiftene er midlertidig finansiert av likviditetsbeholdningen). Dette innebærer at kommunens gjeldsgrad ved utgangen av 2016 fremstår som lavere enn forutsatt. Dette vil imidlertid kun være en mindre tidsforskyvning i gjeldsveksten da et udekket resultat i investeringsregnskapet for 2016 vil måtte dekkes inn med i hovedsak et tilsvarende økt låneopptak i saken om revidert budsjett i 2017. I tillegg er gjeldsgraden lavere enn forutsatt som følge av et stort investeringsavvik (ubrukte investeringsmidler fra 2016 som overføres til 2017), som er på 4,7 mrd. ved utgangen av 2016.

Ut fra dette høres det ikke ut til at 2017 blir et bedre år for kommunen. Man forstår bakgrunnen for Raymond Johansens rop om krisepakke for byen.

Disse tallene inkluderer ikke pensjonsutgiftene i Oslo Kommune. Balansen viser at Oslo kommune har en langsiktig gjeld (inklusiv pensjonsforpliktelser) på 109 mrd.

Det lønner seg neppe å holde pusten mens vi venter på at de at de sosioøkonomiske forskjellene i bydelene skal utjevne seg og at avhengigheten av sosialhjelp skal avta for den nye befolkningen.

Oslo Kommune