Kultur


Brødrene van Eyck – Syngende engler fra Ghent-alteret.
 

Syng kun i din ungdoms vår, i din lyse sommer!
Sangens vell fra hjertet går og til hjertet kommer.
En gang dine ungdomskvad
vil, når høsten kommer, glad, tone deg i møte.

Håret gråner, sangens elv flyter mere stille,
rinner, før du vet det selv, ut i minnets kilde.
Søtt er da hvert ungdomskvad
som en røst vemodig glad i de tause lunde. (Joh.D. Behrens)

Vi hører i disse dager at sangen nå forsvinner fra skolens læreplan. Den regnes åpenbart ikke lenger som vesentlig – hverken som en personlighetsdannende og gledesskapende aktivitet eller som et pedagogisk hjelpemiddel i forbindelse med andre fag; ei heller som et nasjonsbyggende element.

De gode grunnene til å beholde sang som obligatorisk fag i skolen er mange, og de er til alt overmål forskningsbaserte. Jeg siterer i forbifarten musikkforskeren Nora B. Kulset:

Det finnes INGEN forskning som viser til at å kutte sang i skolen bidrar til noe som helst positivt på noen som helst måte.

Videre Solveig Salthammer Kolaas, førstelektor i musikk:

Sammen med eventyrene utgjør barnas sangskatt en fantastisk verden som stimulerer til tankeflukt, kreativitet og kunnskap. Sangskatten vår er en del av barns kulturelle danning.

Og da må man jo spørre seg: Hvorfor vil politikerne ha sangen vekk? Det hjelper jo ikke stort å antyde at om læreren – eller kanskje elevene? – absolutt vil, så er det fortsatt lov å ta en sang i ny og ne i et hvilket som helst fag. For hva om lærerne eller elevene ikke ønsker det? I den praktiske skolehverdag fortsetter altså politikerne den ødeleggelsen av musikk/sangfaget som startet med at det forsvant fra lærerskolene.

Så sitter jeg da her og lurer på hva politikerne egentlig vil oppnå med å avskaffe musikk/sang i skolen.

Vil virkelig én skoletime sang i uken være så ødeleggende for de såkalt matnyttige fagene? De vet vel at sanger som synges på norsk og/eller engelsk sterkt bidrar til språkopplæringen, og at notelære aldeles ypperlig eksemplifiserer brøkregning? De vet vel at den avvekslingen og stimulansen som kunstfagene gir, virker positivt på innsatsen i andre fag? De kjenner vel til undersøkelser som viser at musikklytting til enkelte musikkgenre har en gunstig påvirkning på intellektet? De vet vel at å lære seg sangtekster utenat trener evnen til nettopp utenatlæring?

La meg se saken fra en annen innfallsvinkel: Kan det tenkes at sang ikke avskaffes for å spare undervisningstid, men for å unngå problemer? Tenk gjennom alle sangtekstene nedenfor!

Vi ere en nasjon i med, vi små en alen lange;
Et fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange.
Vårt hjerte vet, vårt øye ser
Hvor godt og vakkert Norge er,
Vår tunge kan en sang blant fler av Norges æressange. (Henrik Wergeland)

Det dreier seg kanskje ikke først og fremst om økt tid til norsk og matematikk, til matnyttige fag, men om at faget sang fører til kulturkollisjoner og kulturproblemer. Det handler kanskje om at sangen bidrar til å opprettholde og vedlikeholde en norsk nasjonal identitet, en norsk kultur og en erindring om en norsk fortid, og at alt dette hemmer politikernes overordnede mål: Multikultur. Forsinker den tradisjonelle norske sangskatten prosjektet og nulles derfor ut?

Blant alle lande i øst og vest
er fedrelandet mitt hjerte nest,
det gamle Norge
med klippeborge
meg huer best. (Ole Vig)

Følger vi dette tankesporet, oppdager vi at det er kommet kulturer til landet som ikke liker musikk og sang (altså selve lyden av denne aktiviteten), at det i våre norske (og europeiske) sangtekster fremkommer budskap som ikke er ønskelige fra deres ståsted.

Gud signe vårt dyre fedreland
Og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjeld til strand
Og vinter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu,
Som kristne det kan seg søma! (Elias Blix)

Kan man i det hele tatt synge og lære seg en norskspråklig sang uten å bli integrert – bitte litt? Er det kanskje ubekvemt for noen hvis man synger en sang på norsk om frihet og selvstendighet, om tradisjonelt norsk liv og levnet? Hvis man synger en sang om vakker norsk natur og naturglede, om naturforståelse, om historiske, norske bragder i nyere og eldre fortid? Hvis man synger en sang om kjærlighet til og offervilje for Norge?

Jeg vil verge mitt land, jeg vil bygge mitt land,
jeg vil elske det frem i min bønn, i mitt barn,
jeg vil øke dets gavn, jeg vil søke dets savn
ifra grensen og ut til de drivende garn. (Bjørnstjerne Bjørnson)

Hvis man synger en salme?

Alltid freidig når du går
veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når
først ved verdens ende!

Aldri redd for mørkets makt!
Stjernene vil lyse;
med et Fadervår i pakt
skal du aldri gyse.

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller. (Christian Richardt)

La meg ta et lite sidesprang. På 1970-tallet kunne skolekonsertgivere i Norge oppleve at enkelte bittesmå og sjeldne menigheter ba sine barn fritatt for skolekonserter fordi de opplevde «verdslig» musikk som støtende eller syndig og ville at musikk/sang skulle dreie seg om deres egne sanger. Det ordnet man smidig og fredelig den gang. Og sangene som disse menighetene satte pris på, representerte ingen fare for norsk tradisjon, kultur og nasjonal enhet.

Men nå er vi i 2017. Nå synes enkelte fraksjoner i samfunnet å mangle smidighet. Nå må en spørre seg om en lærer virkelig kan foreslå å synge en vanlig norsk salme i en hvilken som helst time hvis en eneste elev av annen tro nekter eller er til stede? Hva gjør den sang-elskende læreren hvis det sitter elever i klassen som mener at all sang og musikk er syndig? Hva gjør læreren hvis sangteksten kommer i motstrid med en eller flere elevers (og deres foresattes) kultur og verdier?

Kan den tradisjonelle norske sangskatten formidles og bevares under slike forhold? Svaret finner vi vel i nyere skolesangbøker og deres utvalg av sanger. Jeg har plukket eksemplene mine fra Mads Bergs skolesangbok utg. 1966. Denne sangboken kom ut første gang i 1914 og er siden kommet i stadig nye utgaver, den siste i 1999. Her har hele tiden tradisjonelt stoff vært godt bevart, og jeg vet med sikkerhet at den ble mye brukt i alle fall så sent som på 1970-tallet. Siden er mange nye sang- og musikkbøker for skolen kommet, og de har i stor grad annet innhold.

Personlig heller jeg til at bakgrunnen for å avskaffe av sangen i skolen hverken er hensynet til matematikk, engelsk eller norsk, – men en erkjennelse av at sangen og musikken bidrar til en assimilering til europeisk kultur som politikerne ikke ønsker. En erkjennelse av at den norske sang- og salmeskatten, slik vi husker den, i dag er et ideologisk minefelt som politikerne – liksom Bøygen – ønsker å gå utenom.

Går den nedenstående sangen egentlig an å synge i et grenseløst multikulturelt Norge? – og hvordan har politikerne tenkt at barna skal lære seg den i en skole uten sangtimer? Hurra for 17. mai!

Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem,
Furet værbitt over vannet med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor
Og den saganatt som senker drømme på vår jord.

I Mads Bergs skolesangbok står sangen nedenfor med Sindings melodi, mer her kommer den med en annen og nyere. Og den sangen får avslutte denne tankerekken min:

Vi vil oss et land som er frelst og fritt
og ikke sin frihet må borge.
Vi vil oss et land som er mitt og ditt,
og dette vårt land heter Norge.
Og har vi ikke det land ennu,
så skal vi vinne det, jeg og du. (Per Sivle)