Innenriks

Gunn Marit Helgesen. Stillbilde: KS/YouTube.

 

Norske kommuner bør ta imot flere overføringsflyktninger, sier styreleder Gunn Marit Helgesen på vegne av kommunenes interesseorganisasjon KS – en bokstavkombinasjon som tidligere var forkortelse for Kommunenes Sentralforbund, men som i dag ikke betyr noen ting (slik NAV en gang stod for Ny arbeids- og velferdsforvaltning, men siden gikk over i anonymitetens rekker).

KS begrunner forslaget med at kommunene var forberedt på fortsatt massiv tilstrømning etter det som skjedde i 2015, hvilket som kjent ble unngått takket være gjeninnføringen av grensekontroller i Europa.

I 2016 ble det bosatt 15.300 personer, det høyeste antallet noensinne. Ut fra tidligere prognoser ble kommunene forespeilet at bosettingstallet de nærmeste årene ville være på samme nivå. Dette ønsket kommunene å imøtekomme, og det er nå bygget opp et omfattende tjenesteapparat for flyktninger i nesten alle kommuner.

Denne kapasiteten setter kommunene i stand til å ta imot langt flere enn dem som faktisk kommer, forklarer Helgesen, som også er Høyre-politiker. For 2017 ventes nemlig 11.100 personer, i 2018 «bare» 4400. Det tilsvarer henholdsvis litt over en sjettedel og noe under en tolvtedel av et norsk fødselskull – i begge tilfeller til en livsløpskostnad for det norske samfunnet på titalls milliarder kroner.

Logikken er besnærende: Hvorfor ikke etterlyse krigen når man en gang har et forsvar? For sikkerhets skyld gir Helgesen forslaget en kledelig humanitær innpakning:

– KS mener Norge bør vurdere å øke antallet overføringsflyktninger. Vi står overfor en krevende flyktningsituasjon globalt, og mange mennesker har behov for beskyttelse. Vi mener at Norge her kan bidra mer enn vi gjør per i dag, sier Gunn Marit Helgesen.

For noen kan avhendingen av landet rett og slett ikke gå raskt nok.