Sakset/Fra hofta

Når EU henvender seg til statsråd Sylvi Listhaug i et forsøk på å lempe noen av migrantene som invaderer unionen og dens nærområder, over på Norge, er det en henvendelse som er i tråd med noe den norske regjeringen har ventet på i halvannet års tid.

I et notat unntatt offentlighet den 25. mai 2016 som er utarbeidet av regjeringens analysegruppe på migrasjonsfeltet, fremgår det på side 5 at en slik utvikling allerede lå i kortene:

Det bemerkelsesverdige med denne saken er ikke notatets eksistens i seg selv, det er den øredøvende tausheten fra både politikere, presse og andre offentlige personer i sakens anledning.

Det er hevet over tvil at regjeringen lenge har visst at den med operasjonene i Middelhavet har bidratt til internasjonal organisert kriminalitet med forgreninger til Norge (dette siste viser et annet notat unntatt offentlighet), og denne kriminaliteten var altså forventet å ramme Norge etter en viss tid.

Norge har ganske enkelt vært med på å bygge en tidsinnstilt demografisk bombe, og unionen setter sin lit til at noen av eksplosjonens fragmenter vil fly avgårde til vårt land. Den samme kommissæren som vil spille Svarteper med Norge, sa for ikke mange dagene siden at de nordeuropeiske landene, Norge inkludert, har å avvikle sine grensekontroller.

I den grad EU lykkes i sine hensikter, må man konstatere at Norge har oppgitt mesteparten av sin suverenitet til en union befolkningen to ganger har sagt nei til å være med i. Som det ikke offentliggjorte notatet viser, har suverenitetsavståelsen ikke skjedd åpenlyst, ei heller har den skjedd med noe folkelig mandat.

Hvis vi hadde noe som var i nærheten av å kunne kalles en utenrikspolitikk, ville regjeringen forlengst ha bygget relasjoner til Storbritannia og de østeuropeiske landene med sikte på å gjenvinne kontrollen Brussel har tatt over eget lands befolkningsutvikling. Og hvis vi hadde noe som var i nærheten av å kunne kalles en våken befolkning, ville dette forlengst ha vært et folkekrav.